Stikkord: Livserfaring

Friskt pågangsmot…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Noe av det verste med å gå på en smell, er at man kan risikere å bli kjørt helt ut på sidelinjen over lengre tid. Hvor lang tid man bruker på de ulike prosessene som følger i etterkant av en depresjon, vil variere fra person til person. Det samme kan sies når det gjelder hvor store konsekvensene blir… Noen klarer å sjonglere det å møte veggen med å bli værende i jobb, mens andre får en lengre, og noen ganger ufrivillig, pause fra arbeidslivet. Jeg opplevde å møte veggen sommeren 2012 og det er først nå i 2017, altså 5 år senere, at jeg føler meg klar for å møte arbeidslivet igjen og er motivert for å returnere til en «normal» hverdag.

Den største utfordringen kommer likevel sterkest til uttrykk når man prøver å gjeninnta sin naturlige plass i arbeidslivet…

I løpet av disse 5 årene har jeg vært gjennom diverse utfordringer og opplevd at livet til tider har vært som en berg og dalbane. Det skyldes naturlig nok at jeg tidvis har vært i ulike stadier av depresjon, noe som selvsagt bidrar til alt annet enn stabilitet. Heldigvis finnes det god behandling å få og min erfaring er at en varig endring til det bedre ofte tar litt tid. Det har også litt å gjøre med velferdssystemet vårt, som prøver så godt det kan og likevel har en lang vei å gå når det gjelder å møte mennesker som sliter. Med mindre man har opplevd hva det vil si å være avhengig av NAV, har man liten eller ingen forståelse for hvor stigmatiserende det kan være. Hvis man er uheldig med veileder eller ikke har ressurser i kraft av egen styrke og støtte fra de rundt seg, så risikerer man å gå til grunne før man kommer seg ut igjen. Den største utfordringen kommer likevel sterkest til uttrykk når man prøver å gjeninnta sin naturlige plass i arbeidslivet…

Det har blitt flere som søker jobb og færre jobber å søke på, det er bare slik det er for tiden. I mange av de jobbene som legges ut, er det ofte interne søkere fremst i køen og mulighetene er derfor omtrent lik null. Så møter man også 200 pluss andre arbeidssøkere som er like sultne på jobb som man selv er, og da kommer man noen ganger til kort. Ikke bare har man mistet en lengre periode av arbeidslivet med å være inaktiv, men man skal også prøve å forklare på en god måte hvorfor man ikke har vært i arbeid på en stund. Det er i tillegg en særlig utfordring å være jobbsøker i Kristiansand, ettersom så mye går på bekjentskap. Men uansett hvor god søknad man skriver eller hvor perfekt cv man har til enkelte jobber, så har det ingenting å si om man ikke kommer til intervju.

Noen ganger kan det å ha kommet seg gjennom en depresjon nærmest oppleves som en søndagstur i parken, sammenlignet med hva det krever mentalt å få avslag etter avslag når man bare ønsker å være i jobb. Men akkurat som jeg har kommet ut på andre siden i løpet av disse fem årene, har jeg alle intensjoner om å komme meg ut i arbeidslivet innen rimelig tid. Det gjelder å snu skuffelse over gjentatte jobbavslag til frisk pågangsmot og alltid huske at i morgen er det en helt ny dag med nye muligheter…

Kveldstanker…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Noen ganger er det vanskelig å sette ord på det som skjer i hodet og de mange ulike følelsene som bobler under huden som en direkte konsekvens av et bråkete sinn. Det kjennes rart å være i sin beste alder, som jeg har blitt fortalt at man gjerne er nettopp i 40-årene, og samtidig føle seg totalt hjelpeløs hva angår ens eget liv. Man kan skue tilbake til hva man har gjort eller alt man drømte om når man var yngre, men det som faktisk betyr noe er vel hvor man er eller hva man gjør her og nå. Og da er det noen ganger vanskelig å måtte innse at man ikke er der man hadde tenkt. Det er heller ikke så lett å skulle innrømme for seg selv at man kjenner seg mislykket og til tider litt ensom…

De fleste mennesker trenger noen faste holdepunkt i hverdagen, det bidrar til å gjøre livet meningsfylt og et av de holdepunktene er naturlig nok en jobb.

Når man er i en depresjon og jobber med de ulike utfordringene som den medfører, så er det nokså selvsagt at man har det ganske tøft til tider… Etterhvert som man blir frisk og kommer seg tilbake til en mental tilstand som kjennes god, så er det samtidig vanskelig å forholde seg til alt som fortsatt ikke er på plass. De fleste mennesker trenger noen faste holdepunkt i hverdagen, det bidrar til å gjøre livet meningsfylt og et av de holdepunktene er naturlig nok en jobb. Når man har vært borte fra arbeidslivet i lengre tid, kan det ofte kjennes fremmed og kanskje skremmende å skulle ta fatt på nytt. Med bakgrunn i egen erfaring kan jeg skrive under på at frustrasjonen er minst like stor, når situasjonen er den at man vil og man ikke finner jobb.

En av konsekvensene ved å overleve en depresjon, er at man er helt nødt til å gjøre endringer. Det nytter ikke å gå tilbake til de samme sporene man fulgte før, for da har man jo i bunn og grunn ikke lært noe som helst… Det er forfriskende å stake ut ny kurs, og det føles av og til som om verden ligger for ens føtter. Men det er også både skummelt og slitsomt, for det er så mange skjær fra sitt gamle liv man må styre unna. Det ligger endel utfordringer i forhold til ny jobb, ettersom tidligere jobber el yrker ikke nødvendigvis passer med de endringene som må gjøres. I tillegg til å måtte omstille seg, møter man også et tøffere arbeidsmarked med økning i antall godt kvalifiserte søkere til de jobbene som er aktuelle.

«Cogito, ergo sum»  –  René Descartes

Hva som skjer videre vites i skrivende stund ikke… Det kan skje endringer i forhold til jobb i løpet av få dager og det kan være jeg må gå ledig en god stund til før floken løser seg. Der ligger nok også årsaken til at sinnet bråker mer enn det settes pris på og gjør at man ikke funker optimalt hele tiden. Det man derimot i hvert fall ikke trenger å betvile, er at man er til!

Utfordring og endring!

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Jeg var aldri den som trente spesielt mye eller var så veldig engasjert i fysiske aktiviteter som barn/ungdom… Når man vokser opp med et selvbilde som er alt annet enn godt, så er det ikke alltid man har de redskapene som trengs for å gjøre nødvendige endringer. Jeg hadde noen utfordringer på det mentale plan, som fikk konsekvenser for det fysiske. På sett og vis har utfordringene bidratt til at jeg er den jeg er i dag, både på godt og vondt, men mest av alt førte det til at jeg ikke fikk utnyttet mitt fulle potensial når jeg trengte det…

I løpet av de siste 15 årene har jeg gjort mye mer hva trening angår, enn jeg har i mine 43 år til sammen. Trening og fysisk aktivitet er en fantastisk kilde til mentalt overskudd, samtidig som man vedlikeholder kroppen for fremtiden og gir seg selv et bedre utgangspunkt når man blir eldre. Så er det med trening som så mye annet, noen ganger blir det uregelmessig og til tider stopper det helt opp. Det finnes sikkert mange ulike forklaringer på hvorfor man tar pause i treningen, for meg handlet det om psykosomatiske utfordringer. I løpet av en periode på ca 2 år, trente jeg kanskje til sammen 3-4 måneder og ganske sporadisk. I løpet av våren har jeg funnet tilbake til regelmessig trening og opplever at fysisk trening igjen gir det gode mentale overskuddet. Ettersom jeg har litt erfaring med å være fysisk sliten og ikke orke spesielt mye, så har jeg valgt å være bevisst på hvordan jeg trener. Samtidig ønsker jeg å oppnå en fysisk endring i kroppen, i form av litt større muskler og strammere kropp. Derfor har jeg hatt fokus på å trene ulike øvelser og i tillegg bevege meg ut av komfortsonen ved å pushe meg selv på tyngre vekter og antall repetisjoner.

Det er mye som kan sies om trening, som også gjelder for livet generelt… En god treningsøkt handler om å kontinuerlig utfordre seg selv, hvis ikke kan det være vanskelig å oppnå endring og i noen tilfeller føles det som om man stagnerer. Det finnes ulike øvelser man kan benytte for å trene de samme muskelgruppene og variasjon kan være viktig for å holde progresjonen vedlike. Det finnes i tillegg utallige treningsmetoder og teknikker for hvordan man skal oppnå de beste resultatene, som for eksempel crossfit, calisthenics eller god gammeldags «pumpe jern». På samme måte er man helt nødt til å utfordre seg selv, for å oppnå den endringen man ønsker i eget liv. Avhengig av hvilke utfordringer det dreier seg om, så kan det være ulike måter å håndtere det på. Det finnes også profesjonell hjelp å få dersom man har utfordringer som ikke kan løses på egenhånd. Fellesnevneren er at man blir nødt å ta noen konkrete valg og det vil definitivt bli ubehagelig på et eller flere tidspunkt. Så blir kanskje spørsmålet hva man er villig til å ofre, eller hvilke utfordringer man gir seg selv, for å oppnå den endringen man ønsker…

 

Skynde seg langsomt…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Uttrykket skynde seg langsomt har jeg kjent til helt siden jeg var liten, men det har ikke alltid gitt spesielt mye mening. Før jeg hadde forstand til å forstå meningen bak, så tenkte jeg nok at det var ganske rart å skulle skynde seg og samtidig gjøre det langsomt. Det var liksom ingen god logikk i det, sannsynligvis fordi ordene skynde og langsomt står i så sterk kontrast til hverandre. Som barn forstår man ofte ting veldig bokstavelig og det å skynde seg betyr jo at man gjør noe så fort man bare kan. Likeledes er det jo lite ved ordet langsomt som bokstavelig kan forstås som noe i nærheten av å skynde seg…

Som voksen har det samme uttrykket fått en helt annen mening. Etterhvert som jeg har forsert de ulike utfordringene livet har å by på, så har jeg virkelig forstått hva det vil si å skynde seg langsomt! Noen ganger til glede og andre ganger til stor frustrasjon… Det kan være så utrolig verdifullt når man har flotte opplevelser, at man nettopp da skynder seg langsomt og tar vare på alt det fine! De øyeblikkene hvor man klarer å nesten stanse helt opp i all sin hast og glede seg over de minste små ting som gjør at dagen blir akkurat det lille bedre. Eller når man kjenner frustrasjonen vokser i takt med at hode og kropp ikke går helt hånd i hånd, fordi man vil så mye mer enn hva man har kapasitet til…

Noen ganger koster det mye å skulle skynde seg langsomt! Det får konsekvenser for ting man har lyst til, men som man vet blir vanskelig å gjennomføre… Etterhvert blir man flinkere til å vurdere sin egen styrke og mengden energi man må el kan bruke i en gitt sammenheng. Skynde seg langsomt betyr for meg at jeg blir nødt å vurdere de begrensningene jeg har eller opplever i det daglige. Jeg har, som alle andre, et ønske om at alt skal gå på skinner til enhver tid, og at livet smiler mot meg som en stor og varm sol… Men jeg vet at det ikke alltid er tilfellet for meg. Jeg har et levd liv bak fasaden og ting jeg sliter med i større eller mindre grad. Derfor skynder jeg meg langsomt, slik at hele meg blir med i prosessen og sørger for at hvert skritt i riktig retning ikke kan reverseres.