Annerledes og unik…

Jeg har vokst opp i en nokså normal familie, med 2 flotte foreldre og 2 eldre brødre. Det var ingenting ved meg som skulle tilsi at jeg var så veldig annerledes, kanskje rent bortsett fra at jeg hadde epilepsi som liten. Men den forsvant i 4-5 års alderen. De fleste ville nok sagt at jeg var et pent barn, men muligens litt tyngre enn mine fotballpraktiserende, sportselskende brødre. Blondt hår og blå øyne gjør som regel underverk, så der var jeg heldig…

Det var til tider vanskelig å være den jeg følte forventning om å være. Jeg hadde ikke et eneste bein i kroppen som var interessert i fotball eller sport generelt. For det å være interessert i ulike former for dans, som ballett eller selskapsdans, var nok ikke spesielt forenlig med å være sportslig interessert på 80-tallet. Til tross for at det nok er like krevende med dans på høyt nivå, som det er å skulle drible seg nedover tabellen i sort og gult. Hvis man likte dans, så var man stort sett bare femi og i min verden var ikke dét noe som var ønskelig. Selv om jeg sannsynligvis framsto som akkurat det i manges øyne…

Å vokse opp uten å kunne være seg selv helt og fullt, ved å fortrenge viktige deler av hvem man er, det gjør noe med et barn.

Jeg har ofte tenkt at det kanskje var epilepsien som gjorde sitt til at jeg ble et annerledes barn. For min del førte det til at jeg fikk et nært forhold til min mor, som absolutt ikke er en problemstilling for meg. Men det førte også til at jeg ikke turte så veldig mye… Det var ikke bare fotball som var en utfordring. Orientering, friidrett og turn ble også utprøvd, men ikke videreført og det skulle gå mange år før jeg klarte å finne koblingen…

Så har jeg i voksen alder klart å identifisere andre årsaker til at jeg følte meg annerledes. Å vokse opp uten å kunne være seg selv helt og fullt, ved å fortrenge viktige deler av hvem man er, det gjør noe med et barn. Det gjør noe med selvtillit og ikke minst med selvbildet. Jeg kan kjenne meg igjen i det samme sykdomsbildet som man gjerne identifiserer med spiseforstyrrelser, fordi jeg har hatt et fullstendig ødelagt syn på egen kropp og min verdi i kraft av å være meg selv. Når jeg som voksen leser innlegg som skrives av «gode kristne», hvor det å være alt annet enn heterofil blir sett ned på, så tar jeg meg personlig nær av det.Det poengteres også at man har så enorm respekt for alle mennesker, men at det i en kristen sammenheng er vanskelig å forene et annerledes levd liv med å tro på Gud og det fantastiske skaperverket. Det blir til og med skrevet at Gud sørger når det arrangeres Pride på Stord, fordi han elsker oss og ikke liker mennesker som velger å leve i synd! Så kan man jo snu på flisa, eller eventuelt bjelken, og spørre om hvem som synder mest: han som lever et ærlig liv og forholder seg til at Gud skapte ham som en unik person eller dem som fordømmer de av Guds barn som er annerledes enn den store majoriteten!

Endring…

Det er akkurat litt over 4 måneder siden forrige blogginnlegg og jeg følte det var på tide å skrive noe igjen… Så blir jo spørsmålet unektelig hva man skal skrive om og da stopper det litt opp! Kan det tenkes at livssituasjon er en viktig pådriver for å skrive blogginnlegg, og skriver man i såfall bedre når man har det kjipt….?

Når jeg begynte å skrive blogg, var det fordi jeg måtte! Det var en del av årsenheten i kommunikasjon og var nødvendig for å bestå ett av fagene. Så da har man liksom ikke så mye valg… I den samme perioden hadde jeg det nokså tøft personlig og gikk gjennom noen vanskelige prosesser, så etter endte studier valgte jeg å fortsette med blogg på et mer personlig plan. Det var viktig for meg å prøve å være saklig og ha konstruktive innlegg, til tross for at jeg skrev om veldig private opplevelser og følelser. 12 april ble det siste innlegget postet og der skrev jeg noen linjer om det å være motivert for nye utfordringer, men hvordan det noen ganger ikke går slik man vil. Det gjaldt blant annet hvordan jeg var klar for å komme meg tilbake i jobb, men ikke kom videre. 22 mai begynte jeg i ny jobb…

«Når du fokuserer på problemene dine, vil du bare få flere problemer. Når du fokuserer på mulighetene, vil du bare få enda flere muligheter.» -Ukjent

Så skriver jeg ikke dette fordi jeg har behov for masse applaus og klapp på skulderen. Misforstå meg rett, alle liker gode tilbakemeldinger og de har jeg også fått for lenge siden av dem som betyr noe for meg. Poenget med å skrive disse tankene, er nok mer å minne om hva man kan få til hvis man velger å være litt på hugget! Jeg er selvfølgelig klar over at vi alle sliter med ulike utfordringer og noen har fått så mye i fanget, at man lurer på hvordan det er mulig å fortsette. Men kanskje spesielt når man har det vanskelig, er det ekstra viktig å prøve å ha et åpent sinn og fylle hodet med positive ting. De fleste har det greit når livet smiler og alt går på skinner. De som klarer å holde på gode rutiner, ta konstruktive valg og ikke minst fokuserer på muligheter framfor problemer, har det mye bedre når det stormer som verst!

Hvorvidt man skriver bedre eller oftere blogginnlegg når man har det kjipt, er jeg fortsatt i tvil om. Jeg velger å tro at det lange oppholdet henger sammen med at livssituasjonen har endret seg og at jeg derfor har vært litt for travel til å skrive. Det kan være krevende å sette seg inn i nye rutiner på jobb og man skal også ha et visst overskudd for å skrive blogg. Men hvis det går som jeg tenker, blir det neppe 4 måneder til neste gang…

Sjef i eget liv…

For noen dager siden overvar jeg et lite mini-foredrag, som handlet om hvordan man kan være en god leder for seg selv. Kanskje det høres rart ut å skulle være sin egen leder, ettersom det er noe man forbinder med arbeidslivet og ikke noe man forholder seg til på det personlige plan. Hvis vi begynner med arbeidslivet, kan vi kanskje konkludere med at de fleste arbeidstakere ønsker å ha en dyktig og god leder. En god leder sørger for trygge rammer og bidrar til at man produserer mer og bedre. I tillegg vil nok de fleste erfare, at en god leder sannsynligvis også påvirker positivt på en rekke andre felt som har betydning for arbeidsplassen. På samme måte som man trenger ledelse i jobbsammenheng, er det viktig å ha god og bevisst ledelse i sitt eget liv…

Ledelse kan deles i tre og da får man ordene le – del – se. Disse tre uavhengige komponentene, bidrar til at man kan bli en god leder i eget liv. Uavhengig av hvilken situasjon man befinner seg i, så er latter utrolig viktig! Det sies at en god latter forlenger livet og nå foreligger det forskning som viser at latter er bra for mental helse. I forlengelsen av å le mer, så er det også viktig å kunne stå opp til en ny dag og tenke at dette skal bli en god dag. Det er ikke alltid dagen blir så god som man håpet på i utgangspunktet, men det er likevel viktig å visualisere at den skal bli det. Det ligger mye makt i mentale prosesser og hvis man har mange negative tanker, blir den onde sirkelen bare sterkere.

Å dele kan være så mangt og ikke alltid like lett å ta tak i. På et personlig plan er det fint å kunne dele opplevelser eller tanker med andre og inkludere venner i hvordan man har det, både på godt og vondt. Det er også vesentlig å dele i arbeidsrelaterte sammenhenger. Som jobbsøker, blir det faktisk ganske viktig at man deler det man har av utdannelse og erfaring der en arbeidsgiver kanskje vil finne det. Man kan for eksempel bruke nettverket sitt til å dele ønsker eller behov og ettersom de fleste er på ulike sosiale medier, blir mulighetene mange. Man vet aldri hvem man kjenner som har kontakter av interesse…

Det viktigste er kanskje å se mulighetene og å være åpen for at de muligens er andre steder enn der man tradisjonelt har funnet dem. Noen ganger kan erfaring eller utdannelse være litt hemmende for hvor man leter og bidra til at man kjører seg inn i ett blindspor. Så er det sikkert mange, meg selv inkludert, som i tillegg trenger å heve blikket noen ganger og se litt utenfor seg selv. Ikke alt skal handle om hva jeg trenger eller ønsker, noen ganger er det godt å se litt nærmere på det som skjer i samfunnet rundt. Det kan også være positivt for egen situasjon og utvikling, at man klarer å rette fokuset bort fra seg selv…

Å være sjef i eget liv, handler i stor grad om å ha kontroll eller hvis man ikke har det, ta kontroll. Det er dessverre ikke alle forunt å ha god ledelse på arbeidsplassen… Men når det gjelder eget liv, er det opp til den enkelte og da bør man gjøre alt i sin makt for å få den beste ledelsen!

Ta vare på øyeblikket…

Det står 3 desember på kalenderen, det er første søndag i advent og stresset øker i takt med nedtellingen til jul. For mange er advent- og juleforberedelser slutten på en lang høst som blir travlere for hvert år. Vi har stort sett droppet den norske tradisjonen med å gå julebukk i desember og feirer heller Halloween i oktober, med «trick or treat» i stor stil. Siste fredag i november, på den såkalte «black friday», går vi berserk i kjøpesentrene og handler for millioner, selv om vi kanskje ikke trenger det. Også når det kommer til vår mer tradisjonelle julefeiring, gjør vi forandringer som kan bidra til økt stress. Framfor å være den høytiden i slutten av desember som julen har vært i århundrer, er det nå blitt en årstid som varer fra midten av oktober til over nyttår…

Vi må stadig forholde oss til et økende kommersielt press og nå også i flere kanaler enn før. Da kan det være godt å bli mer bevisst de små øyeblikkene, slik at man klarer å ivareta et visst overskudd i en stresset hverdag. Hva som gir overskudd varierer og det som betyr noe, er at man gjør noe positivt for seg selv. Kanskje er det en idé å nedskalere det enorme, og ofte samfunnsskapte, behovet for å kjøpe masse gaver. Noen får kanskje overskudd av å skape gaver og gode opplevelser sammen med familie og venner, framfor å hele tiden jakte kommersielle røverkjøp. Og som uttrykket sier, det enkle er ofte det beste. 

Noe av det beste jeg kan gjøre for å ta vare på øyeblikket, er å utnytte en flott desemberdag og ta en tur i skogen. Effekten av å gå i naturen viser seg etter kun få minutter og gjelder i like stor grad hver gang. Jeg blir ganske enkelt lykkelig av å gå tur i flott natur og det er også den beste medisin som fins hvis jeg har en dårlig dag. Studier viser at man faktisk har mentale fordeler ved å gå tur i skogen, i tillegg til de mer kjente fysiske fordelene. Så er vi alle forskjellige og det som fungerer for meg, trenger ikke være løsningen for andre. Det som er viktig, er at du klarer å ta vare på de små øyeblikkene og skape gode opplevelser for deg selv. De øyeblikkene er gull verdt og kan tas frem på dager hvor man trenger en liten oppmuntring…