Kategori: Litt av hvert…

Veien videre…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Kirkevalget 2015! Tradisjonen tro vil vi sikkert få en fyldig valgsending det meste av mandagskvelden, hvor det vises prognoser for valgdeltakelse og hva det betyr rent praktisk for kommuner, fylkesting og kirke. Fjorårets kirkemøte har ført til en massiv mobilisering blant dem som har en mening om likekjønnet vigsel og det blir spennende å se om morgendagens valg fører til en forandring i bispedømmerådene, som igjen vil ha betydning for kirkemøtets sammensetning! Personlig håper jeg selvsagt at Åpen Folkekirke får massiv oppslutning i alle bispedømmer hvor de er representert med egen liste og at valget fører til en markant kursendring for den norske kirke. Men mest av alt gleder jeg meg til det er over…

Når man ser hvordan bibelen blir tolket på ulikt vis, er det ikke til å unngå at det også er sterke meninger om mye av det den omtaler. Det har vært lange og vanskelige debatter om kvinnens plass i hjemmet, i kirken og hvorvidt hun kan forkynne eller ikke. Bibelen har blitt brukt som tvangstrøye overfor minoriteter i flere tilfeller og de ulike fraksjonene innad i kirken bruker fortsatt bibelversene for å «slå» hverandre i hodet omkring viktige tema. Og når det gjelder likekjønnet vigsel, er det som en lang og vond reprise av de kampene som ble kjempet tidligere. Den store forskjellen er at man i dette tilfelle ikke bare snakker om ulike syn omkring et spesielt tema, man diskuterer hvorvidt en gruppe mennesker skal få være like mye verdt som den store majoriteten!

«Jeg er helt sikker på at Gud er rausere enn mange av hans bakkemannskap.» Magnhild Meltveit Kleppa

For meg er dette en veldig personlig kamp! Det er utrolig slitsomt å hele tiden skulle være til debatt på grunn av den jeg er skapt som, framfor de meningene jeg måtte ha… Ifølge enkelte på motsatt side vil et ja til likekjønnet vigsel nærmest være et ja til at også tre, eller kanskje flere, ønsker å inngå ekteskap. Det hevdes også sterkt at barnets rettigheter til sin mor og far vil sviktes totalt, dersom likekjønnet ekteskap får gjennomslag i kirken… For meg handler ekteskapet om den kjærligheten som er mellom to mennesker, uavhengig av kjønn, og som gjennom kirkelig vigsel ønsker å få Guds velsignelse over sitt samliv. Jeg har store problemer med å se at et monogamt forhold, med gjensidig kjærlighet og respekt for hverandre, har noe som helst med barns rettigheter å gjøre! Hva da med barns rettigheter allerede nå, hvor det er nok av heterofile par som velger å ikke få barn eller tragisk nok ikke kan få barn… Det oppleves også litt spesielt å høre i ulike kristne sammenhenger at man er like mye verdt som alle andre, så lenge man lever i sølibat og ikke uttrykker eller lever ut noen form for kjærlighet til en av samme kjønn. Paradoksalt nok, er både bibelen og de fleste kristne enige om at kjærligheten mellom to mennesker er noe av det vakreste Gud har skapt!

Så gjenstår det å se hva resultatet blir etter morgendagens valg og hvorvidt man jubler eller kjenner på nederlaget når dagen er til ende… Jeg håper på storstilt seier, men mest av alt gleder jeg meg til det er over!

 

Det viktige mangfoldet!

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

I dag er det endelig sommer i Kristiansand!! Hele uka har vært fantastisk, hva vær og temperatur angår, og det kan se ut som denne helgen blir den flotteste vi får sommeren 2015…  Yr.no viser 22 grader, blank sol og det som kommer av vindpust er i form av en laber bris! Men for meg vil denne helgen huskes på grunn av helt andre ting…

Denne helgen feirer vi Skeive Sørlandsdager i Kristiansand, som er en sterk påminner om viktigheten av mangfold og åpenhet – ikke bare for de som selv er homofile, lesbiske, bifile eller transpersoner, men også alle pårørende og samfunnet som sådan! Det er ikke mer enn rett over 40 år siden, at det var kriminelt å være homofil i Norge og det finnes fortsatt land i verden hvor personer som er i gruppen lhbt(lesbisk, homofil, bifil, transperson) blir forfulgt, straffet og henrettet. Her i Norge er vi heldigvis kommet så langt at også lhbt gruppen faller inn under juridisk beskyttelse, på lik linje med resten av Norges befolkning. I 2009 kom likekjønnet ekteskapslov og før det hadde Norge, som et av de første land i verden, partnerskapsloven som tok vare på rettighetene til likekjønnede par. Så er det nok mange som lurer på hvorfor det er så viktig å feire Skeive Sørlandsdager… Hva er behovet for å markere seg så veldig eller stå på barrikadene, nå som det juridiske er i orden og man finner lhbt personer i de fleste samfunnslag og stillinger. Er det ikke bare en unnskyldning til fest og fyll?

Selv om det er forbudt å diskriminere på grunn av legning, er det mange som opplever trakassering i det daglige. I lokalavisen ble det nylig rapportert om et lesbisk par som opplevde å bli spyttet på midt i Markensgate i Kristiansand, det har også vært skrevet mange reportasjer i ulike aviser om hatvold mot homofile og dette er fortsatt et stort problem. Det er nok mange som tenker at det ikke angår dem og det kan sikkert stemme… Men så må man huske på at ikke alle som tilhører lhbt gruppen er like synlige og mange har nok, uten å vite det, enten familie, venner eller kolleger som tilhører denne gruppen. Når det gjelder trakassering av ulike årsaker, så er det noe de fleste ikke liker når det angår dem selv eller folk man kjenner. Husk da på at, selv om du ikke kjenner den homofile gutten som er utsatt for hatvold eller det lesbiske paret som blir spyttet på, så er de noens sønn, datter, bror, søster. Åpenhet og aksept for mangfoldet er noe de fleste tar for gitt for seg og sine nærmeste. Hjelp oss å gjøre det gjeldende for alle, uansett legning eller for den saks skyld rase, religion eller andre årsaker til at noen blir oppfattet som annerledes.

Ja, Skeive Sørlandsdager er selvfølgelig fest og feiring, men det er så mye mer… Det er en konstant påminnelse om at de rettighetene som lhbt-mennesker i dag kan ta for gitt, ikke var like selvsagte for 40 år siden. Derfor er det viktig å engasjere seg og kjempe for at de rettighetene forblir noe vi kan ta for gitt, slik at alle er garantert retten til å være seg selv!

Celebrate diversity – Happy Pride!

Et viktig valg…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...2 kommentarer

Mandag 14 september 2015 kan fort bli stående som en dag for enorm glede eller dyp fortvilelse, avhengig av hvem man snakker med. Ikke bare er det valgdag for kommunestyrer og fylkesting over det ganske land, det er også kirkevalg! Kirkevalget er nok et valg som mange ikke bryr seg så mye om og ser man på hva media velger å skrive om det, kan det framstå som om den eneste saken av betydning er hvorvidt likekjønnede par skal få vigselsrett i kirken. Det stemmer selvsagt ikke, men det er vanskelig å si annet enn at homo-vigsel er blitt en viktig kampsak i årets kirkevalg!

Det som kanskje er mest interessant i denne saken, er hvordan den engasjerer de som ikke nødvendigvis har et nært forhold til kirken. Personlig er jeg selvsagt glad for at folk engasjerer seg og ønsker at likekjønnede skal få lov til å gifte seg i kirken, jeg har tross alt et ønske om å gjøre det selv en gang i framtiden. Men det slår meg også hvor mange av disse som argumenterer ut fra politikk og menneskerettigheter, og glemmer at det dreier seg om menneskers tro og tolkning i forhold til Bibelen. Det skrives om hvordan biskoper burde være skamfulle og hvor stor skuffelsen er blant de som kjemper for likeverd. I motsatt grøft nevnes det at man ser bort fra skriften og Guds ord, bare for å tilpasse kirken til dagens samfunn. Den Norske Kirke er ikke lenger en statskirke, men et trossamfunn på lik linje med de mange andre og det er det viktig å huske på i denne sammenhengen. En stor andel av medlemmene i kirken, mener at denne saken ikke er av en splittende karakter og at man fint kan leve med ulikt syn. Og selv om media framstiller det som om det kun dreier seg om diskriminering, så tror jeg de som bruker kirken klarer å se ting litt mer nyansert. Selv opplever jeg Den Norske Kirke som et raust kirkesamfunn, som viser meg hvem Jesus er og bidrar til at jeg kan være det mennesket jeg ønsker å være.

Jeg skulle ønske samfunnet utenfor kunne være like rause i forhold til debatten omkring vigselsrett for likekjønnede, og se at dette er en vanskelig og betent sak for alle som har et aktivt forhold til kirken! Det er ikke slik at noen kan si de har rett og dermed har alle andre feil, slik man gjør når det foreligger en klar fasit. Personlig mener jeg at vigselsretten burde fratas alle trossamfunn, inkludert Den Norske Kirke, slik at man gifter seg borgerlig og heller får en velsignelse i etterkant dersom det er ønskelig. Det hadde fjernet hele diskusjonen omkring vigselsrett for likekjønnede og bidratt til et bedre klima innad i kirken!

Enn så lenge må vi likevel forholde oss til hvordan det er, ikke hvordan man skulle ønske det var og derfor er det viktig å delta i årets kirkevalg! Bruk listene fra Åpen Folkekirke, dersom du ønsker at likekjønnede par skal ha vigselsrett i Den Norske Kirke!

Ingen er bare det du ser…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

En kamerat fra gymnastida spurte meg nylig et spørsmål som alltid har vært vanskelig å svare på… ”Hvorfor hadde du aldri gym når vi gikk på videregående?”

Vi tok eksamen artium i 1992 og det er fortsatt et ubehagelig spørsmål, men nå har jeg i hvert fall svaret. Det er det samme svaret til hvorfor jeg ikke hadde gym på ungdomsskolen eller var spesielt aktiv i noe sportslig det meste av oppveksten. Nå skal det sies at sport på 80-tallet stort sett var fotball hvis du var gutt. Og som yngst av 3 gutter, var det vanskelig nok å konkurrere med 2 eldre brødre som var meget gode i fotball. Men det fantes selvfølgelig andre sportslige aktiviteter og jeg fant meg aldri til rette med noen av dem heller… Det hadde vært så enkelt å kunne si at jeg simpelthen ikke var atletisk anlagt og derfor helt håpløs i fysiske aktiviteter, men det forklarer jo slett ikke hvorfor en tilsynelatende frisk gutt blir fritatt gym fra 8 klasse og ut gymnaset. I tillegg har jeg de senere år oppdaget at jeg har en kropp som er meget lett å trene. Det enkleste svaret på spørsmålet, er rett og slett at jeg ikke visste helt hvem jeg var og slet i stor stil med å forholde meg til både kropp og psyke.

Hele livet mitt har jeg kjent på en følelse som aldri har latt seg identifisere, bare tilkjennegitt at jeg har følt meg annerledes. Det sies at jeg kom til verden via et nokså traumatisk keisersnitt og hvorvidt det har spilt en rolle er vanskelig å si. Jeg trodde lenge at det var på grunn av epilepsi at jeg kanskje følte ting annerledes. De fire første årene av livet mitt var en berg og dalbane gjennom epileptiske anfall og jeg husker at jeg ofte våknet på sofaen med et pledd over meg, uten at jeg husker hvordan jeg kom dit. Takket være en fornuftig og bestemt mor, som så hvordan medisiner bidro til drastisk personlighetsforandring, klarte jeg å vokse av meg epilepsien ved å ikke bruke medisiner og har aldri hatt noen form for relatert anfall siden. Det skapte nok et sterkere bånd mellom min mor og meg, som samtidig har bidratt til at det føltes tryggest å være i hennes nærhet når ting var nytt og usikkert. Denne usikkerheten fulgte meg gjennom det meste av skolegang, fra første klasse og helt opp i videregående. Det hadde også en høy pris å ikke være interessert i fotball eller andre tradisjonelle sportslige aktiviteter. Jeg var den av guttene som alltid ble valgt sist når vi spilte fotball i gymtimen og som aller helst bare ville forsvinne ned i ett mørkt hull. Jeg opplevde ikke å være det vi nå ville kalt for et tradisjonelt mobbeoffer, som ble slått og plaget regelmessig. Men jeg var nok akkurat såpass annerledes, at jeg ikke passet helt inn i de sammenhenger som er så viktige når man er i en viss alder.

I voksen alder har jeg vært innom mange jobber og hatt mer eller mindre suksess med det jeg har foretatt meg. Jeg har representert Norge i EPCOT/Walt Disney World, jobbet på cruiseskip i Karibien, solgt merkeklær, vært museumsguide og ikke minst vært konduktør på Sørlandsbanen i 5 år. Usikkerheten og følelsen av å være annerledes, som var en stor del av oppveksten, har i voksen alder blitt den fellesnevneren som har gjort meg til en rastløs person som har hatt vanskelig for å fullføre studier eller bli værende i ulike jobber.

Så er det sikkert mange som kjenner meg, som kanskje ikke helt kjenner igjen det jeg skriver. Det kan jeg for så vidt skjønne… Uten å vite det, tok jeg i bruk ulike overlevelsesteknikker. Jeg vokste opp til å bli en person som alltid var flink i sosiale sammenhenger, hadde et naturlig godt humør og har nok alltid fremstått som ganske selvsikker. Mine sosiale ferdigheter har fulgt meg i voksen alder og bidratt til at jeg mestrer å stå foran store forsamlinger, guide grupper på engelsk og improvisere der det trengs! I voksen alder har jeg også møtt utfordringer av ulik karakter og opplevd hva det vil si å plutselig våkne midt i en depresjon. Og det beste som har skjedd i voksen alder, er selvsagt at jeg har møtt kompetente mennesker som har hjulpet meg ut av det mørke hullet og gitt meg redskaper til å gå videre i dette mysteriet som heter livet.

Ingen er bare det du ser