I 2015 har de fleste tilgang til minst en datamaskin i hjemmet og dersom man regner med smarttelefon, nettbrett og datamaskin på jobben, så har de fleste tilgang til nettet døgnet rundt! Ikke bare er den enkelte blitt flinkere til å bruke datamaskin, men man har også tilegnet seg nødvendig kunnskap om hvordan man beskytter maskinen og sensitiv informasjon mot datavirus og tyveri. De fleste er godt kjent med begrepet phishing og det finnes vel knapt noen som ikke har mottatt e-post fra en rik, men akk så ukjent, onkel i et fjernt land man nesten ikke har hørt om! De fleste skjønner at det dessverre ikke dreier seg om en ukjent onkel, men et svindelforsøk og man har således blitt flinkere til å ikke gi fra seg informasjon eller å åpne vedlegg som virker mistenksomme. Dessverre kan det virke som mange fortsatt ikke har inntatt den samme kildekritikken når det gjelder sosiale medier…
På facebook er det ganske vanlig å ha privat profil og dermed er det nok mange som tror at man ikke eksponeres for uønsket informasjon i så stor grad. Og har man ingen eller veldig få venner, så er nok det en riktig antakelse. Men de fleste har jo noen hundre venner og dermed er sikkerheten bare så god som det svakeste leddet! Ettersom e-postsvindel ikke har så stor suksess lenger og i stor grad blokkeres av spamfilter, er det blitt mer vanlig å finne samme taktikk på sosiale medier. Prinsippet går ut på å tilegne seg privat informasjon, som så kan misbrukes. Men innfallsvinkelen er gjerne litt annerledes og blant de mest populære er ulike konkurranser hvor man registrerer seg for å kunne vinne premier. Og man trenger kun en venn som liker og deler, før man har svindelen tilgjengelig…
Hva kan man så gjøre for å unngå å bli et offer for de mange svindler som florerer i sosiale medier? Man kommer i de fleste tilfeller veldig langt med sunn fornuft! Dersom noe er for godt til å være sant, så er det som regel ikke sant og det bør automatisk føre til at man er mer kritisk! Det er fullt forståelig at det frister å vinne et gratis cruise i Karibien eller en drømmeferie i Walt Disney World, men disse selskapene lever av å tjene penger og det er derfor nokså usannsynlig at de ville valgt å gi vekk slike premier. For å verifisere hvorvidt konkurransen er legitim, bør man derfor kontakte det firmaet som utlyser konkurransen for å få en bekreftelse. Det vil selvsagt være lurt å oppsøke alternativ informasjon om det firmaet man skal kontakte og på andre steder enn de sosiale mediene, ettersom all informasjon på konkurransesiden kan være falsk. Som en hovedregel bør man aldri oppgi sensitiv informasjon, hverken via facebooksider/sosiale medier eller på e-post. De etater, banker og andre som trenger slik informasjon, vil aldri be om det på en slik måte. Likeledes er det lurt å være forsiktig med hvor man legger fra seg e-postadressen, ettersom mange nettsteder ikke er akkurat hva de fremstår som. I såfall er det en god idé å ha en yahoo el hotmailadresse som kan brukes når man er usikker på aktøren. Kapittel 3 i boken «Hva er internett?» av Gisle Hannemyr illustrerer denne problematikken på en god og utførlig måte.
Når det kommer til stykket er det ens eget ansvar å sikre seg og dersom noe går galt, har man kanskje ikke utvist god nok kildekritikk!
https://www.youtube.com/watch?v=QUyla_nMJis&feature=youtu.be
Ordflom 
Hei 🙂 Jeg synes du har mye fornuftig å si om kildekritikk. Det er viktig å være skeptisk på nett. Internett er kjent for å være «fristedet» for… originale mennesker, og man kan støte på litt av hvert hvis man ikke passer seg. Det er også fort gjort å bli lurt hvis man ikke er på vakt – tilbud som høres for gode ut til å være sant er ofte nettopp det, og utrolige historier er av og til utrolige av en grunn: De er ikke sanne. Nettsider som Buzzfeed er kjent for denne typen «utrolige» historier, selv om de sikkert har mye bra og troverdig innhold også.
Det er jo egentlig journalisters oppgave å verifisere informasjon, så ideelt sett burde vanlige folk slippe denne oppgaven. Men siden det finnes så mange små nettbaserte mediebedrifter og nettsider, blir man i mange tilfeller nødt til å ta jobben selv. Alternativet er å stole på alt og å leve forhåpentligvis lykkelig og uvitende. Men hvis man holder seg til konservative institusjoner som NRK, Aftenposten eller BBC, kan man som regel stole på at stoffet og kildene har blitt relativt nøye gjennomgått.
LikerLikt av 1 person
Hei! 🙂
Syntes du skriver mye bra om kildekritikk her og har mange gode momenter og fremgangsmåter. Ser du tar utgangspunkt i G. Hannemyr sine punkter noe som gir et bra utgangspunkt, selv om boken er fra 2005 så vil mye av problematikken som oppstår på nett fortsatt være sentrale. Som vi alle vet så er det mange der ute som faktisk ikke har peiling på hvordan man skal jobbe seg frem på nett, og mange tror faktisk på disse epostene de får tilsendt.
Forholder man seg til norske troverdige kilder som TV2, NRK og BBC for eksempel så vil de som regel være troverdige. Se og hør har blitt refset opp til flere ganger for å ikke skrive sanne saker. I USA har man bl.a. TMZ som stadig vekk dukker opp med usanne saker som rett og slett bare er oppspinn. Disse kildene er heller ikke satt opp som troverdige kilder, men bare til eksempel at det finnes tilfeller der man må være veldig kritisk til det man leser.
LikerLikt av 1 person