Det vanligste er sikkert å tenke på roller i forbindelse med teater eller film, hvor noen framstiller en spesiell person eller begivenhet. Likeledes har man roller i kraft av de offisielle posisjonene man innehar, som for eksempel å være medlem av et kongehus, storting eller regjering. Men til syvende og sist er det slik at alle mennesker har ulike roller gjennom livet og bruker disse rollene til å leve gjennom forskjellige livssituasjoner. Så kan man jo spørre hva roller har med aviser å gjøre?

Som konsument av en eller flere aviser innehar vi leserens rolle! Vi velger selv hvilke aviser vi vil lese, avhengig av hvilke interesser vi har. Felles for de fleste papiravislesere er at man sitter på den mottagende siden av en monolog. Avisene vil selvsagt følge nyhetene og i størst mulig grad være oppdatert på det som skjer i samfunnet, men det er avisen som bestemmer hvordan dette skal formidles til leseren. Til tross for at leserinnlegg og kommentarer har eksistert ganske lenge, så var det først ved nettavisens inntreden at monologen ble til dialog!

Det åpner seg en helt ny verden når avisene går fra papir til nett… Den digitale teknologien bidrar til at leseren kan respondere på nyhetene i det øyeblikket det leses og dermed være delaktig på en helt annen måte. Selv der det ikke er mulig å kommentere direkte på en sak, vil det som regel alltid være mulig å skrive til avisen der og da. Men det betyr også at leseren har en større frihet til å velge bort det som ikke er så interessant og dermed setter leseren et helt annet press på avisen enn tilfellet var med papirutgaven. En nettleser er muligens litt mer travel eller distrahert enn en som koser seg med papiravisens flotte portrett- eller featurereportasjer, i tillegg til at det er uendelige valgmuligheter når man surfer på nettet. Derfor er det utrolig viktig at avisene spiller på lag med leseren og helst på en slik måte at man ikke bare fanger oppmerksomheten, men også holder på den! Hvis man ikke klarer å fange leseren i løpet av noen sekunder, så er det allerede for sent!

Gjennom digitaliseringen har vi fått en mulighet, og tilsynelatende også et behov, for å være oppdatert med siste nytt hele tiden… Det er nok ikke bare positivt og personlig tror jeg digitaliseringen er med på å lage et mer nyansert skille på god og mindre god journalistikk. Trenden med at noen få skal klare det de mange gjorde før, gjør sitt til at mange nettaviser flommer over med agurknytt og dårlig språk. Men i motsetning til før, så er det nå leserens valg i mye større grad og det som ikke er bra nok blir valgt bort, selv om det kanskje er fantastisk journalistikk!