Som barn av 70 – tallet, er det ikke så vanskelig å huske tilbake til en tid hvor det å drive med data var for de spesielt interesserte. En av klassekameratene mine på barneskolen bodde i USA ett år og kom tilbake som dataentusiast, mens vi andre visste minimalt eller ingenting om emnet. Utover 80 – tallet ble det stadig mer vanlig å spille diverse dataspill med commodore 64, selv om langt fra alle eide egen maskin. Og internett som vi kjenner det i dag, var et helt ukjent begrep!
I dagens samfunn er det helt vanlig å ha internettilgang i de fleste sammenhenger og jeg er sannsynligvis ikke spesielt enestående her jeg sitter med både bærbar og stasjonær datamaskin, i tillegg til nettbrett og smarttelefon. Jeg har ordnet meg på en slik måte at jeg har tilgang til internett nesten uansett hvor jeg måtte befinne meg og internett har blitt så viktig generelt sett, at jeg har tilgang til det meste når jeg velger å gå online. Jeg kan faktisk organisere hele livet mitt ved å benytte ulike tjenester på internett, hvilket er både tidsbesparende og kostnadseffektivt.
Men er det bare positivt at det meste blir tilgjengelig på internett? Selv om vi bor i ett relativt trygt land, kan internett være en fallgruve og i tillegg gjøre oss tilgjengelige langt utenfor Norges grenser. Vi bruker kredittkort for å betale diverse tjenester, vi oppgir epostadresser i forskjellige sammenhenger og vi legger fra oss spor vi sjelden eller aldri er klar over selv, men som hos feil person kan utnyttes i vår disfavør. Der vi er forsiktige ute i den virkelige verden, for det er vi opplært til, mangler vi kanskje litt innsikt i hvordan vi sikrer oss best mulig på den store verdensveven? Likevel ser jeg en mye større utfordring i hva internett, med alle dets muligheter og tjenester, gjør med vårt sosiale liv. Vi er så opptatt av å være tilgjengelige på alle mulige digitale plattformer til enhver tid, at vi nærmest kommuniserer via snap og sms med personer som sitter rundt samme bord. Facebook må sjekkes uansett hvor upassende det er og nye selfies må postes på instagram minst ett par ganger daglig. I vår higen etter å framstå som de mest populære, tilgjengelige og hyggelige mennesker i sosiale medier, står vi i fare for å bli selvopptatte og totalt utilgjengelige individer ute i det som blir et stadig kaldere og mer kynisk samfunn…
Ordflom 
Hallo! Etter å ha lest gjennom innleggene dine føler jeg at vi er på samme bølgelengde om tankene rundt den teknologiske utviklingen. Selv om vi begge har tatt i bruk flere digitale tjenestene som sosiale medier og er stolte eiere av både smarttelefon og bærbar data, og latt det bli en del av vårt dagligliv, henger vi fortsatt litt igjen i den tida før alt dette eksisterte. La oss late som om teknologien aldri nådde lengre enn en mobil med kun ringe- og smsfunksjon, og sosiale medier var et ukjent begrep. Hadde vi lide noen nød, eller hadde vi egentlig hatt det helt topp? Selv tror jeg vi hadde klart oss veldig fint uten. Vi hadde vært mer fysisk sosiale, mer mentalt tilstedeværende i sosiale sammenhenger og ikke fullt så late..
LikerLikt av 1 person
Morsomt og interessant hvordan internett har forandret seg så kraftig på få år (jeg vet ikke en gang hva commondore 64 er?). Tilgjengeligheten for å være «online» hele tiden er enorm, og kjenner meg igjen i hva du skriver. Sitter her selv med både datamaskin, telefonen og nettbrett rett foran nesa på meg. Tenker på da jeg var liten og hadde brevvenn, tok flere dager før jeg fikk svar. Det var spennende å gå å sjekke postkassen flere ganger, fordi jeg ventet på at det brevet skulle komme. Tror at vi i dag stoler for mye på teknologien, og hvor avhengig vi faktisk er av den i tillegg. Det påvirker store deler av hverdagen vår, og tror ikke akkurat at vi blir med sosiale med denne utviklingen. Selvopptatt har vi alle vært, så og si alltid?
LikerLikt av 1 person