Stikkord: Utfordring

Juleønsker…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

«Hva ønsker du deg til jul?»

Det er ikke til å unngå at man får spørsmålet i en eller flere sammenhenger, spesielt når det nærmer seg 24 desember. I vår familie har vi sluttet med julegaver, fordi vi har alt vi trenger og ønsker ett annet fokus på julen enn det kommersielle. Men så har man likevel venner man kjøper til og mottar gaver fra, så noen svar må jo forberedes. Det er ikke alltid så enkelt å svare på hva man ønsker seg, men i år kan svaret ropes høyt og tydelig: Jeg ønsker meg en jobb!!

Å finne seg en jobb i Kristiansand, har lenge hatt rykte på seg som vanskelig og i mange tilfeller vært avhengig av bekjente. Selv for en innfødt kristiansander med 20 års jobberfaring, relevant utdannelse fra UiA og et forholdsvis stort nettverk har det vist seg en tøff nøtt å knekke. Så kan man jo spørre seg selv hvorvidt man har det riktige nettverket eller om det skyldes mangler når det kommer til utdannelse og erfaring…

Mine sterkeste kvaliteter er å skape gode opplevelser og å yte det lille ekstra som ofte utgjør så mye.

I 2015 fullførte jeg en bachelorgrad ved Universitetet i Agder, med religion og kommunikasjon som de viktigste komponentene. Utdannelsen er variert og kompletterer arbeidserfaringen på en meget god måte. Jeg har jobbet som konduktør i NSB, med sterkt fokus på sikkerhet, god kommunikasjon og utviklet evnen til å løse umiddelbare problemstillinger på kort tid. I tillegg har jeg solgt merkeklær, jobbet innen restaurant og hotell, og lært mye om eksepsjonell kundeservice i Walt Disney World. Men til tross for alt dette, opplever jeg å ikke lykkes når det gjelder å komme til intervju. Kan det skyldes at jeg har hull i cv og vurderes som en risiko?

Ja, jeg har mangler i cv’en og forstår at andre, med sine perfekte cv’er, foretrekkes når det mottas flere hundre søknader til én enkelt stilling. Det oppleves frustrerende når hullet på cv’en, som det er så vanskelig å skrive om i en søknad, er mitt kanskje sterkeste kort. Etter å ha møtt den berømte veggen i 2012, har jeg kjempet hardt for å finne tilbake til meg selv. Konsekvensen av å være deprimert i en periode, er at man gjør viktige endringer og jeg er derfor bedre utrustet til å møte livets utfordringer nå enn før. Jeg har jobbet med mennesker hele mitt yrkesaktive liv og nå har jeg i tillegg verdifull egenerfaring, som kan omsettes til nytte for andre. Mine sterkeste kvaliteter er å skape gode opplevelser og å yte det lille ekstra som ofte utgjør så mye. Jeg har også fått bekreftelse på at jeg er god til å kommunisere, både med skrift og tale. Jeg kunne sannsynligvis vært en god kandidat til en rekke jobber, spesielt hvor kommunikasjon og kundeservice er blant ønskede kvalifikasjoner. Men når man ikke får anledning til å presentere seg i et intervju, og utdype de kvaliteter og styrker man har, blir det selvfølgelig desto vanskeligere å nå opp.

Mitt juleønske i år er derfor at noen leser dette innlegget og ser et potensial som er verdt å utforske nærmere…

Soft reset og/eller nytt batteri?

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

De fleste er ganske oppdatert når det kommer til smarttelefoner og nettbrett, og er godt kjent med både soft reset og det kontinuerlige behovet for et bedre batteri. Det å kunne skifte et batteri for å kunne gi nytt liv til en radio, eller andre batteridrevne ting, har tidligere vært ganske enkelt. Man åpnet dekselet, tok ut batteriet og satt inn et tilsvarende nytt batteri. På mindre enn 10 sekunder sørget man for å forlenge radioens levetid med ganske mye, det vil si inntil man måtte bytte batteri igjen…

Dagens mobiler og nettbrett er fantastiske maskiner, som kan mye mer enn en gammeldags telefon eller radio. Og som med alt datautstyr, er det helt kanon så lenge alt fungerer som det skal. Men vi har vel alle opplevd at batteriet noen ganger tappes fortere enn normalt eller at teknologien henger seg opp og ingenting virker. Eldre mobiltelefoner hadde ikke det samme problemet når det gjaldt batteri, for det kunne man ganske enkelt skifte. De nye smarttelefonene er meget funksjonelle, men det er heller vanskelig å få skiftet batteri på egen hånd. I noen tilfeller kan det nesten være like billig å skifte mobil, som å betale for skifte av batteri… Når det gjelder teknologien i de nye mobilene, så er det heldigvis endel enklere å fikse bugs enn å bytte batteri; man foretar en soft reset! Enkelt forklart går det ut på å restarte mobilen, slik at den selv fjerner eventuelle problemer som har hengt seg opp. Det tar som regel ikke så mange sekunder og etterpå er mobilen så god som ny. Med jevne mellomrom kommer det også programvareoppdateringer fra produsenten, som er designet for å fjerne feil permanent…

Mennesket er kanskje den mest intrikate maskinen som noengang har eksistert og bruksanvisningen er naturlig nok litt mer individuell og komplisert enn til en gjennomsnittlig mobil.

Alle mennesker vil sannsynligvis befinne seg i en eller flere situasjoner i løpet av livet, der det er ønskelig å foreta en soft reset eller kanskje bytte batteri. Problemet når det gjelder oss mennesker, er at vi ikke er like enkle å forholde oss til. Mennesket er kanskje den mest intrikate maskinen som noengang har eksistert og bruksanvisningen er naturlig nok litt mer individuell og komplisert enn til en gjennomsnittlig mobil. Hvor på skalaen er du, når det kommer til styrke på batteriet og hva kan du eventuelt gjøre med det? Å ha få prosenter igjen på batteriet trenger ikke å være udelt negativt, like lite som det å ha fullt batteri betyr at du fungerer optimalt. Kanskje trenger du bare en soft reset, eller eventuelt en programvareoppdatering, for å få bedre kapasitet…

De færreste tenker kanskje over at de foretar en soft reset på seg selv hver dag. God søvn for et menneske, er ca det samme som å holde inne de to knappene på mobilen som gir en soft reset. Når vi sover, settes det i gang en rekke prosesser som gjør at vi fungerer bedre neste dag. Så kan det være ulike utenforstående faktorer som bidrar til dårlig søvn, men de går det i mange tilfeller an å forandre på over tid. Hvis problemet er batterirelatert, må man kanskje tenke litt annerledes og se nærmere på hva man bruker tid på i det daglige. På samme måte som en mobil tappes for batteri når man kjører for mange prosesser, kan det være ulike årsaker, eller muligens personer, som bidrar til at man opplever energilekkasje i eget liv. Det er ikke alltid like enkelt å ta gode avgjørelse i det virkelige liv, som kan være en av flere årsaker til at mange strever med ulike problemstillinger. Men det går absolutt an å identifisere hva som bidrar til at man ikke fungerer optimalt, og deretter jobbe konstruktivt med å endre det som trengs for å oppnå bedre kapasitet. Jo før man får identifisert hva som gjør at batteriet tappes, dess fortere kan man foreta de grep som bidrar til god og varig endring. I motsetning til mobilen, som gjerne byttes ut med jevne mellomrom, så har vi kun dette ene livet å forholde oss til. Derfor er det viktig å vedlikeholde batteriet, og kanskje ha ett bevisst forhold til soft reset, slik at vi kan fungere optimalt og på en måte som gavner oss selv…

Friskt pågangsmot…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Noe av det verste med å gå på en smell, er at man kan risikere å bli kjørt helt ut på sidelinjen over lengre tid. Hvor lang tid man bruker på de ulike prosessene som følger i etterkant av en depresjon, vil variere fra person til person. Det samme kan sies når det gjelder hvor store konsekvensene blir… Noen klarer å sjonglere det å møte veggen med å bli værende i jobb, mens andre får en lengre, og noen ganger ufrivillig, pause fra arbeidslivet. Jeg opplevde å møte veggen sommeren 2012 og det er først nå i 2017, altså 5 år senere, at jeg føler meg klar for å møte arbeidslivet igjen og er motivert for å returnere til en «normal» hverdag.

Den største utfordringen kommer likevel sterkest til uttrykk når man prøver å gjeninnta sin naturlige plass i arbeidslivet…

I løpet av disse 5 årene har jeg vært gjennom diverse utfordringer og opplevd at livet til tider har vært som en berg og dalbane. Det skyldes naturlig nok at jeg tidvis har vært i ulike stadier av depresjon, noe som selvsagt bidrar til alt annet enn stabilitet. Heldigvis finnes det god behandling å få og min erfaring er at en varig endring til det bedre ofte tar litt tid. Det har også litt å gjøre med velferdssystemet vårt, som prøver så godt det kan og likevel har en lang vei å gå når det gjelder å møte mennesker som sliter. Med mindre man har opplevd hva det vil si å være avhengig av NAV, har man liten eller ingen forståelse for hvor stigmatiserende det kan være. Hvis man er uheldig med veileder eller ikke har ressurser i kraft av egen styrke og støtte fra de rundt seg, så risikerer man å gå til grunne før man kommer seg ut igjen. Den største utfordringen kommer likevel sterkest til uttrykk når man prøver å gjeninnta sin naturlige plass i arbeidslivet…

Det har blitt flere som søker jobb og færre jobber å søke på, det er bare slik det er for tiden. I mange av de jobbene som legges ut, er det ofte interne søkere fremst i køen og mulighetene er derfor omtrent lik null. Så møter man også 200 pluss andre arbeidssøkere som er like sultne på jobb som man selv er, og da kommer man noen ganger til kort. Ikke bare har man mistet en lengre periode av arbeidslivet med å være inaktiv, men man skal også prøve å forklare på en god måte hvorfor man ikke har vært i arbeid på en stund. Det er i tillegg en særlig utfordring å være jobbsøker i Kristiansand, ettersom så mye går på bekjentskap. Men uansett hvor god søknad man skriver eller hvor perfekt cv man har til enkelte jobber, så har det ingenting å si om man ikke kommer til intervju.

Noen ganger kan det å ha kommet seg gjennom en depresjon nærmest oppleves som en søndagstur i parken, sammenlignet med hva det krever mentalt å få avslag etter avslag når man bare ønsker å være i jobb. Men akkurat som jeg har kommet ut på andre siden i løpet av disse fem årene, har jeg alle intensjoner om å komme meg ut i arbeidslivet innen rimelig tid. Det gjelder å snu skuffelse over gjentatte jobbavslag til frisk pågangsmot og alltid huske at i morgen er det en helt ny dag med nye muligheter…

Kveldstanker…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Noen ganger er det vanskelig å sette ord på det som skjer i hodet og de mange ulike følelsene som bobler under huden som en direkte konsekvens av et bråkete sinn. Det kjennes rart å være i sin beste alder, som jeg har blitt fortalt at man gjerne er nettopp i 40-årene, og samtidig føle seg totalt hjelpeløs hva angår ens eget liv. Man kan skue tilbake til hva man har gjort eller alt man drømte om når man var yngre, men det som faktisk betyr noe er vel hvor man er eller hva man gjør her og nå. Og da er det noen ganger vanskelig å måtte innse at man ikke er der man hadde tenkt. Det er heller ikke så lett å skulle innrømme for seg selv at man kjenner seg mislykket og til tider litt ensom…

De fleste mennesker trenger noen faste holdepunkt i hverdagen, det bidrar til å gjøre livet meningsfylt og et av de holdepunktene er naturlig nok en jobb.

Når man er i en depresjon og jobber med de ulike utfordringene som den medfører, så er det nokså selvsagt at man har det ganske tøft til tider… Etterhvert som man blir frisk og kommer seg tilbake til en mental tilstand som kjennes god, så er det samtidig vanskelig å forholde seg til alt som fortsatt ikke er på plass. De fleste mennesker trenger noen faste holdepunkt i hverdagen, det bidrar til å gjøre livet meningsfylt og et av de holdepunktene er naturlig nok en jobb. Når man har vært borte fra arbeidslivet i lengre tid, kan det ofte kjennes fremmed og kanskje skremmende å skulle ta fatt på nytt. Med bakgrunn i egen erfaring kan jeg skrive under på at frustrasjonen er minst like stor, når situasjonen er den at man vil og man ikke finner jobb.

En av konsekvensene ved å overleve en depresjon, er at man er helt nødt til å gjøre endringer. Det nytter ikke å gå tilbake til de samme sporene man fulgte før, for da har man jo i bunn og grunn ikke lært noe som helst… Det er forfriskende å stake ut ny kurs, og det føles av og til som om verden ligger for ens føtter. Men det er også både skummelt og slitsomt, for det er så mange skjær fra sitt gamle liv man må styre unna. Det ligger endel utfordringer i forhold til ny jobb, ettersom tidligere jobber el yrker ikke nødvendigvis passer med de endringene som må gjøres. I tillegg til å måtte omstille seg, møter man også et tøffere arbeidsmarked med økning i antall godt kvalifiserte søkere til de jobbene som er aktuelle.

«Cogito, ergo sum»  –  René Descartes

Hva som skjer videre vites i skrivende stund ikke… Det kan skje endringer i forhold til jobb i løpet av få dager og det kan være jeg må gå ledig en god stund til før floken løser seg. Der ligger nok også årsaken til at sinnet bråker mer enn det settes pris på og gjør at man ikke funker optimalt hele tiden. Det man derimot i hvert fall ikke trenger å betvile, er at man er til!