Stikkord: Utfordring

Livskvalitet

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Livet. Fullt av gode og mindre gode opplevelser, beskjeder som endrer alt på få sekunder, og øyeblikk man kanskje aldri får en gang til. Livet er glede, sorg, forelske og smerte. Livet er ikke noe man kan spå på forhånd, det må leves. Hvordan det blir når det kommer til stykket er kanskje delvis planlegging, en god porsjon flaks og en uviss andel tilfeldigheter…

Jeg tok ett par avgjørelser i går kveld og i dag morges, som var nokså utenkelig inntil noe plutselig falt på plass i hodet mitt. Det siste jeg gjorde før jeg la meg i går kveld, var å slette en ubrukelig dating-app og med dagens første kaffekopp i hånda bestemte jeg meg for å ta en lengre pause fra Facebook. Så lurer du kanskje på hva det var som falt på plass i hodet, som bidro til at jeg tok slike avgjørelser… Det umiddelbare svaret er endring og gevinsten på sikt er bedre livskvalitet.

I 2015 mens jeg studerte kommunikasjon og skrev en fagrelatert blogg, ble jeg utfordret av en kamerat til å droppe Facebook i 48 timer for å teste om jeg var avhengig. Innlegget kan leses ved å følge lenken, men som avgjørelsen i dag morges viser har jeg fortsatt profil på Facebook. Så hvorfor nå? Som de fleste andre har jeg latt meg påvirke av korona til en viss grad og jeg har i tillegg personlige erfaringer de siste to årene, som har vært utfordrende og tidvis vanskelige å håndtere. Erfaringen fra sosiale medier, er at de har en helt klar tendens til å skape en form for avhengighet og det skjer gjerne ved at man lar det meste av livet organiseres på f.eks Facebook. Der har man enkel tilgang til alle venner og kontakter, det genereres enorme mengder nyheter og det legges opp til å være meget lettvint. Og når livet ute blant folk så til de grader blir kansellert som følge av en pandemi, er det genialt å bruke Facebook for å holde kontakt og være oppdatert. Så er det vel samtidig få steder hvor man blir bombadert med så mye uønsket reklame, mobbing og negativitet som nettopp på sosiale medier.

Jeg er den første til å innrømme at jeg nok har vært mer avhengig av Facebook, enn hva blogginnlegget fra 2015 tilsier. Det har blitt en vane å sjekke hva som skjer, man ønsker å få likes på ting man poster og det blir fort til at man bruker mer tid enn nødvendig på nett. Så holder det ikke å oppdage at man er en smule avhengig, hvis det ikke får noen konsekvenser. Jeg har stor tro på at man alltid har et valg og når man møter en utfordring, så gjør man noe med det eller ikke. For meg handler livet om at jeg ønsker å være til stede for meg selv og de jeg har rundt meg. Jeg ønsker også å ha det så bra som mulig, med de erfaringer og situasjoner som oppstår. Mye av det som skjer utenfor meg selv har jeg liten eller ingen kontroll over. Jeg har også opplevd livets krumspring gjennom erfaringene til familie og venner, når de plutselig står i nye og kanskje vanskelige situasjoner. Også det noe jeg har liten eller ingen kontroll over. Derfor blir det enda viktigere for meg å ta kontroll over alt jeg kan gjøre noe med og sørge for at jeg gir meg selv muligheten for best mulig livskvalitet. Og den finnes der livet leves, ikke på sosiale medier…

Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Hva gjør man når man bare ikke vet?

Noen ganger skulle jeg ønske at man kunne stikke innom butikken på hjørnet og kjøpe et lodd som fortalte hva man skulle gjøre… Det kan man jo dessverre ikke, men forventningene fra både seg selv og andre instanser opphører ikke å eksistere av den grunn. Og når presset er konstant fra flere kanter og man fortsatt ikke vet hvordan man skal komme seg videre, så har man jo valget… Enten fortsette rett fram til man detter over kanten og får bekreftet det frie fallet det føles som om man er i, eller stake ut en helt annen kurs!

Det fine med å ha litt tid til overs, er at man har anledning til å følge med på diverse program og serier. Jeg har alltid hatt en lidenskap for mat og derfor har jeg stor glede av å se Masterchef Australia. Det er spennende å følge den individuelle utviklingen fra begynnelse til slutt og jeg blir utrolig imponert over, og ikke minst inspirert av, all den fantastiske maten som blir skapt i løpet av konkurransen. Jeg har for lengst akseptert at jeg har god kontakt med følelsene mine og er ikke spesielt flau for å grine når jeg ser noe som griper meg på en eller annen måte. Men jeg må innrømme at jeg blir litt overrasket over å oppleve gjentatte ganger, at Masterchef Australia bidrar så sterkt til dogg på brillene…

Det gjør noe med meg når jeg ser på disse håpefulle deltakerene, som er fulle av lidenskap for det de gjør og har en konkret tanke om hva de vil oppnå med livet. Jeg har ingen drømmer om å jobbe med mat nødvendigvis, men jeg har en drøm om å gjøre noe som fyres av den samme typen lidenskap og som gir livet mitt mening på en måte jeg enda ikke har opplevd. Noen ganger kan nok tårene komme fordi jeg er lei meg for drømmer som brast og ting som ikke ble helt som forventet. Men mest av alt er det tårer som hjelper meg å se at jeg fortsatt har mye igjen av livet og at det enda ikke er for sent å stake ut ny kurs…

Jeg vil, jeg vil, og jeg SKAL få det til!

 

Pusterom…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Når man er i en krevende og langvarig prosess, uansett hva den måtte være, så kan det av og til gå en smule varmt. Det skjer rett som det er for min del og da blir det ekstra viktig å være varsom i det man skriver eller uttaler seg om…

Noen ganger kan det være lurt å lese gjennom noe man har tenkt å poste én ekstra gang, bare for å sikre at man ikke skriver ting som kan misforstås. Eller kanskje prøve å se det man skriver fra et utenforstående synspunkt, for å se om man endrer oppfatning og evt ønsker å endre det man skal poste. Og er man i tvil, er det kanskje best å bare la det ligge til en annen dag.

Når jeg opplever å bli litt ekstra stressa, eller på andre måter opplever vanskelige utfordringer, blir det enda viktigere å finne de små pusterommene. Evnen til å koble helt ut, betyr ikke at man kobler ut av situasjonen eller problematikken. Det betyr bare at man klarer å se når behovet for avkobling oppstår og evner å gjøre noe konstruktivt med det. Den lille kaffepausen eller gleden over snøen som lager eventyrstemning i trærne, kan bidra til å gi meg det lille pusterommet jeg trenger for å refokusere på en bedre måte. Så kan jeg fortsette tankerekken, eller det jeg ønsker å skrive, med ny motivasjon og positivt fortegn…

Baneheia i vinterdrakt…

Sjef i eget liv…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

For noen dager siden overvar jeg et lite mini-foredrag, som handlet om hvordan man kan være en god leder for seg selv. Kanskje det høres rart ut å skulle være sin egen leder, ettersom det er noe man forbinder med arbeidslivet og ikke noe man forholder seg til på det personlige plan. Hvis vi begynner med arbeidslivet, kan vi kanskje konkludere med at de fleste arbeidstakere ønsker å ha en dyktig og god leder. En god leder sørger for trygge rammer og bidrar til at man produserer mer og bedre. I tillegg vil nok de fleste erfare, at en god leder sannsynligvis også påvirker positivt på en rekke andre felt som har betydning for arbeidsplassen. På samme måte som man trenger ledelse i jobbsammenheng, er det viktig å ha god og bevisst ledelse i sitt eget liv…

Ledelse kan deles i tre og da får man ordene le – del – se. Disse tre uavhengige komponentene, bidrar til at man kan bli en god leder i eget liv. Uavhengig av hvilken situasjon man befinner seg i, så er latter utrolig viktig! Det sies at en god latter forlenger livet og nå foreligger det forskning som viser at latter er bra for mental helse. I forlengelsen av å le mer, så er det også viktig å kunne stå opp til en ny dag og tenke at dette skal bli en god dag. Det er ikke alltid dagen blir så god som man håpet på i utgangspunktet, men det er likevel viktig å visualisere at den skal bli det. Det ligger mye makt i mentale prosesser og hvis man har mange negative tanker, blir den onde sirkelen bare sterkere.

Å dele kan være så mangt og ikke alltid like lett å ta tak i. På et personlig plan er det fint å kunne dele opplevelser eller tanker med andre og inkludere venner i hvordan man har det, både på godt og vondt. Det er også vesentlig å dele i arbeidsrelaterte sammenhenger. Som jobbsøker, blir det faktisk ganske viktig at man deler det man har av utdannelse og erfaring der en arbeidsgiver kanskje vil finne det. Man kan for eksempel bruke nettverket sitt til å dele ønsker eller behov og ettersom de fleste er på ulike sosiale medier, blir mulighetene mange. Man vet aldri hvem man kjenner som har kontakter av interesse…

Det viktigste er kanskje å se mulighetene og å være åpen for at de muligens er andre steder enn der man tradisjonelt har funnet dem. Noen ganger kan erfaring eller utdannelse være litt hemmende for hvor man leter og bidra til at man kjører seg inn i ett blindspor. Så er det sikkert mange, meg selv inkludert, som i tillegg trenger å heve blikket noen ganger og se litt utenfor seg selv. Ikke alt skal handle om hva jeg trenger eller ønsker, noen ganger er det godt å se litt nærmere på det som skjer i samfunnet rundt. Det kan også være positivt for egen situasjon og utvikling, at man klarer å rette fokuset bort fra seg selv…

Å være sjef i eget liv, handler i stor grad om å ha kontroll eller hvis man ikke har det, ta kontroll. Det er dessverre ikke alle forunt å ha god ledelse på arbeidsplassen… Men når det gjelder eget liv, er det opp til den enkelte og da bør man gjøre alt i sin makt for å få den beste ledelsen!