Stikkord: Motivasjon

Kveldstanker

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Det kan til tider være ganske krevende å leve dette livet, som surrer og går enten vi vil eller ikke. Vi har alle våre ulike erfaringer som fargelegger det vi opplever og ser, slik at vi til slutt sitter med svært forskjellige resultater. Noen av oss har stort sett en skjønn harmoni av farger og opplevelser og et sluttresultatet som er godt å hvile i, mens andre ender opp med noe som kanskje framstår lettere kaotisk. Jeg har nok i store deler av livet framstått som en med det meste på plass og et liv i skjønn harmoni, mens jeg tidvis har kjent på antydninger til kaos på innsiden. De siste årene har jeg av ulike årsaker kjent på et litt mer tilstedeværende kaos, men jeg opplever samtidig at jeg har mer harmoni der det virkelig betyr noe.

Så lurer du kanskje på hvordan det er mulig å stå i kaos og harmoni samtidig, og i tillegg tenke at dét er greit nok. Det er absolutt ikke så veldig greit å ha det vondt og kjenne på kaotiske følelser, som er resultater av et levd liv med både vonde erfaringer og alvorlige traumer. De fleste ville nok kjent på mye av det samme, selv om våre individuelle egenskaper bidrar til at vi opplever ting forskjellig. Men min erfaring er helt klart også at det gjør mer vondt å skjule seg bak en maske og fortie den man er, slik jeg dessverre har gjort så altfor lenge. Da er det faktisk bedre når man klarer å stå i et kaos som, til tross for mange vanskelige tanker, også bidrar til at man etter hvert ser nye sider av hvem man egentlig er.

De fleste av oss er vel skrudd sammen slik at vi har lyst til å leve et så godt liv som mulig og gjør det vi kan for at det i størst mulig grad blir sånn. Så er vi heldigvis såpass forskjellige, med alt vi er og har, at vi tenker ulikt om hva som er et godt liv. Min tanke om et godt liv, handler om å være et så ærlig menneske som mulig. Ikke for alle andre, men for meg selv. Jeg ønsker å leve et bærekraftig liv, som gjør at jeg kan være den beste utgaven av meg selv til en hver tid. Det innebærer at jeg også må tørre å være i vanskelige opplevelser eller kjenne på vonde tanker, slik at jeg til slutt kan fri meg helt fra det som har holdt masken på plass. Jeg er i tillegg heldig som har et godt nettverk både profesjonelt og privat, som hjelper meg til å se mer nyansert og gjøre andre vurderinger enn tidligere. Det hjelper å bli speilet på de viktige tingene av noen som vil meg det beste, heller enn å skulle se selv og bare ha øyne for alt det negative som fort kan ta overhånd. Og noen ganger er det godt å kjenne at man kan bli litt sinna og forbanna, for det trigger et utrolig sterkt instinkt til å overvinne det som er vanskelig.

Så er det kanskje sant som noen en gang sa, at veien blir til mens man går. Men jeg er veldig takknemlig for at jeg ikke trenger å gå en svingete og smal vei alene…

Livskvalitet

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Livet. Fullt av gode og mindre gode opplevelser, beskjeder som endrer alt på få sekunder, og øyeblikk man kanskje aldri får en gang til. Livet er glede, sorg, forelske og smerte. Livet er ikke noe man kan spå på forhånd, det må leves. Hvordan det blir når det kommer til stykket er kanskje delvis planlegging, en god porsjon flaks og en uviss andel tilfeldigheter…

Jeg tok ett par avgjørelser i går kveld og i dag morges, som var nokså utenkelig inntil noe plutselig falt på plass i hodet mitt. Det siste jeg gjorde før jeg la meg i går kveld, var å slette en ubrukelig dating-app og med dagens første kaffekopp i hånda bestemte jeg meg for å ta en lengre pause fra Facebook. Så lurer du kanskje på hva det var som falt på plass i hodet, som bidro til at jeg tok slike avgjørelser… Det umiddelbare svaret er endring og gevinsten på sikt er bedre livskvalitet.

I 2015 mens jeg studerte kommunikasjon og skrev en fagrelatert blogg, ble jeg utfordret av en kamerat til å droppe Facebook i 48 timer for å teste om jeg var avhengig. Innlegget kan leses ved å følge lenken, men som avgjørelsen i dag morges viser har jeg fortsatt profil på Facebook. Så hvorfor nå? Som de fleste andre har jeg latt meg påvirke av korona til en viss grad og jeg har i tillegg personlige erfaringer de siste to årene, som har vært utfordrende og tidvis vanskelige å håndtere. Erfaringen fra sosiale medier, er at de har en helt klar tendens til å skape en form for avhengighet og det skjer gjerne ved at man lar det meste av livet organiseres på f.eks Facebook. Der har man enkel tilgang til alle venner og kontakter, det genereres enorme mengder nyheter og det legges opp til å være meget lettvint. Og når livet ute blant folk så til de grader blir kansellert som følge av en pandemi, er det genialt å bruke Facebook for å holde kontakt og være oppdatert. Så er det vel samtidig få steder hvor man blir bombadert med så mye uønsket reklame, mobbing og negativitet som nettopp på sosiale medier.

Jeg er den første til å innrømme at jeg nok har vært mer avhengig av Facebook, enn hva blogginnlegget fra 2015 tilsier. Det har blitt en vane å sjekke hva som skjer, man ønsker å få likes på ting man poster og det blir fort til at man bruker mer tid enn nødvendig på nett. Så holder det ikke å oppdage at man er en smule avhengig, hvis det ikke får noen konsekvenser. Jeg har stor tro på at man alltid har et valg og når man møter en utfordring, så gjør man noe med det eller ikke. For meg handler livet om at jeg ønsker å være til stede for meg selv og de jeg har rundt meg. Jeg ønsker også å ha det så bra som mulig, med de erfaringer og situasjoner som oppstår. Mye av det som skjer utenfor meg selv har jeg liten eller ingen kontroll over. Jeg har også opplevd livets krumspring gjennom erfaringene til familie og venner, når de plutselig står i nye og kanskje vanskelige situasjoner. Også det noe jeg har liten eller ingen kontroll over. Derfor blir det enda viktigere for meg å ta kontroll over alt jeg kan gjøre noe med og sørge for at jeg gir meg selv muligheten for best mulig livskvalitet. Og den finnes der livet leves, ikke på sosiale medier…

Grønn terapi…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Noe av det beste jeg vet i romjula, er å gå en skikkelig tur i skauen… Det skyldes at kostholdet har en tendens til å endre seg både før og underveis i julehøytiden, og det er som regel aldri snakk om slankekost. I tillegg til mye god mat og drikke, blir det gjerne også litt mindre aktivitet og bevegelse enn man er vant med i det daglige. Og da er det utrolig deilig å komme seg ut på tur i skog og mark, slik at man kan få litt andre inntrykk enn typisk jul og samtidig jobbe litt med formen…

Det er riktignok ikke hvert år det lar seg gjøre å gå langtur i slutten av desember, men i år har det heldigvis vært helt bart i Kristiansand. Dessuten tittet sola fram fra en nokså blå himmel i formiddag og da er det ekstra godt å få på seg turtøyet…

4juledag1
Ravnedalen

4juledag2
På vei til Bervannet

4juledag3
Tusentrappane

Dagens tur ble på ca 2.5 time og rett i underkant av 8 kilometer. Ikke den lengste eller hardeste turen, men det er heller ikke det viktigste. Jeg hadde gleden av å gå tur med min eldste venn, som var hjemme i Kristiansand på juleferie, og da er det ikke lengden på turen som betyr mest. Det er viktig å ta vare på gode relasjoner og det er noe veldig spesielt med de menneskene man har kjent hele livet. Selv om vi ikke bor i samme by, og derfor ikke treffes så ofte, så er kontakten umiddelbar og vi kan snakke om alt. Men det beste er nesten at vi ikke trenger å snakke for enhver pris, vi kan bare være i hverandres selskap.

Terapi på sitt aller beste…

Juleønsker…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

«Hva ønsker du deg til jul?»

Det er ikke til å unngå at man får spørsmålet i en eller flere sammenhenger, spesielt når det nærmer seg 24 desember. I vår familie har vi sluttet med julegaver, fordi vi har alt vi trenger og ønsker ett annet fokus på julen enn det kommersielle. Men så har man likevel venner man kjøper til og mottar gaver fra, så noen svar må jo forberedes. Det er ikke alltid så enkelt å svare på hva man ønsker seg, men i år kan svaret ropes høyt og tydelig: Jeg ønsker meg en jobb!!

Å finne seg en jobb i Kristiansand, har lenge hatt rykte på seg som vanskelig og i mange tilfeller vært avhengig av bekjente. Selv for en innfødt kristiansander med 20 års jobberfaring, relevant utdannelse fra UiA og et forholdsvis stort nettverk har det vist seg en tøff nøtt å knekke. Så kan man jo spørre seg selv hvorvidt man har det riktige nettverket eller om det skyldes mangler når det kommer til utdannelse og erfaring…

Mine sterkeste kvaliteter er å skape gode opplevelser og å yte det lille ekstra som ofte utgjør så mye.

I 2015 fullførte jeg en bachelorgrad ved Universitetet i Agder, med religion og kommunikasjon som de viktigste komponentene. Utdannelsen er variert og kompletterer arbeidserfaringen på en meget god måte. Jeg har jobbet som konduktør i NSB, med sterkt fokus på sikkerhet, god kommunikasjon og utviklet evnen til å løse umiddelbare problemstillinger på kort tid. I tillegg har jeg solgt merkeklær, jobbet innen restaurant og hotell, og lært mye om eksepsjonell kundeservice i Walt Disney World. Men til tross for alt dette, opplever jeg å ikke lykkes når det gjelder å komme til intervju. Kan det skyldes at jeg har hull i cv og vurderes som en risiko?

Ja, jeg har mangler i cv’en og forstår at andre, med sine perfekte cv’er, foretrekkes når det mottas flere hundre søknader til én enkelt stilling. Det oppleves frustrerende når hullet på cv’en, som det er så vanskelig å skrive om i en søknad, er mitt kanskje sterkeste kort. Etter å ha møtt den berømte veggen i 2012, har jeg kjempet hardt for å finne tilbake til meg selv. Konsekvensen av å være deprimert i en periode, er at man gjør viktige endringer og jeg er derfor bedre utrustet til å møte livets utfordringer nå enn før. Jeg har jobbet med mennesker hele mitt yrkesaktive liv og nå har jeg i tillegg verdifull egenerfaring, som kan omsettes til nytte for andre. Mine sterkeste kvaliteter er å skape gode opplevelser og å yte det lille ekstra som ofte utgjør så mye. Jeg har også fått bekreftelse på at jeg er god til å kommunisere, både med skrift og tale. Jeg kunne sannsynligvis vært en god kandidat til en rekke jobber, spesielt hvor kommunikasjon og kundeservice er blant ønskede kvalifikasjoner. Men når man ikke får anledning til å presentere seg i et intervju, og utdype de kvaliteter og styrker man har, blir det selvfølgelig desto vanskeligere å nå opp.

Mitt juleønske i år er derfor at noen leser dette innlegget og ser et potensial som er verdt å utforske nærmere…