Stikkord: Livserfaring

Når livet tar pause…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

De fleste har sikkert hørt uttrykket writers block, eller skrivesperre som det så fint heter på norsk. Det er en forfatters verste mareritt og er visstnok ikke helt uvanlig når man jobber med den berømte oppfølgeren, etter en suksessrik debut som skribent. Som blogger må jeg innrømme at problematikken ikke er like stor, selv om dette innlegget er det første på veldig lenge. Det som vel kanskje er en større utfordring, er at livet mitt har fått en slags skrivesperre…

Jeg ble uteksaminert med en bachelor i fjor sommer og var selvfølgelig veldig godt fornøyd med det, etter at en 20 år lang «karriere» som student var over. Som de fleste sikkert kjenner til, er man høy på både seg selv og livet generelt når man oppnår noe man har jobbet mot over en lengre periode. For min del var det meget tilfredsstillende å kunne hente posten 26 juni i fjor og åpne et brev fra UiA, hvor jeg fant et diplom på ferdigstilt grad. Det som var det problematiske, var at jeg nå måtte forholde meg til hvor ferden skulle gå videre. Jeg mener ikke at det var problematisk for meg at jeg skulle begynne å jobbe igjen, det vanskelige var å forholde seg til hva jeg skulle jobbe med…

Det hadde nok ikke vært den samme problemstillingen, dersom jeg ble ferdig med en bachelor etter å ha studert sammenhengende mens jeg var ung. Det at jeg brukte til sammen 20 år på en bachelor, sier jo sitt om at jeg har vært usikker på hva jeg ville eller i det minste, at jeg har forandret mening underveis. Den største utfordringen, har nok likevel vært at jeg gikk på en smell sommeren 2012 og dagens «skrivesperre» i livet mitt, skyldes nok aller mest etterdønningene derfra…Den prosessen som skjer i hode og kropp ved et sammenbrudd, er sikkert veldig forskjellig fra person til person. Noen takler det absolutt ikke, andre finner veien ut av det og opplever at man blir styrket som menneske ved å overkomme utfordringene. Men jeg tror de fleste er enige i at det kan være ganske slitsomt til tider og at man i tillegg lever med konsekvensene av et krasj mye lenger enn man er klar over, eller gir uttrykk for utad…

Hva gjør man så, når livet har gått på en real writers block? Jeg har ikke noen gode svar på akkurat det, selv om jeg gjerne skulle servert en 20 siders fasit på emnet! Jeg vet bare at jeg fortsetter kampen for å overkomme skrivesperren, slik at livet mitt kan publisere de neste kapitlene… Og neste gang du spør meg om hva jeg kunne tenkt meg å jobbe med, så er kanskje svaret noe helt konkret kontra det «vet ikke helt, men noe som kombinerer kommunikasjon med service og reiseliv » som du får for øyeblikket!

Bertes
Natur, i kombinasjon med godt vær og musikk på øret, kan gjøre underverk for en sliten sjel…

 

Usosiale medier…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Den siste tiden har det vært økt fokus på bruken av Facebook, hva slags påvirkning man utsettes for i det daglige og hvordan man lett bruker for mye tid der. Senest for to dager siden, kunne vi lese i aftenposten at Marte Lunde hadde gjort det slutt med Facebook og hun blir sikkert ikke den siste…

I likhet med Marte Lunde, har jeg selv argumentert for at Facebook er en perfekt måte å holde kontakt med folk på. Jeg har jobbet i utlandet og har derfor gode venner som bor spredt over hele verden, noe som gjør at sosiale medier blir den letteste metoden for å holde kontakt. Problemet er jo heller ikke at man har mange venner fra ulike verdensdeler, men at man generelt bruker for mye tid på Facebook som kunne vært disponert annerledes. I mange tilfeller kan vi faktisk snakke om reell avhengighet og dette rammer både gamle og unge…

Det er så lett å gripe tak i iPaden og surfe litt på nettet, mens man også ser på tv eller hører på musikk. Og når man først har begynt å kikke på Facebook, så blir man kanskje dratt inn gjentatte ganger for å se om det er kommet oppdateringer eller om noen har trykket «like» på det som er postet. Veien til Instagram er ikke så lang og der er det jo, om mulig, enda oftere oppdateringer enn på Facebook. Så kommer det med jevne mellomrom et pling, som indikerer at noen har sendt en snap og da har man det gående…

På et eller annet tidspunkt, tror jeg det er viktig å spørre seg selv hva de sosiale mediene bidrar med! Er det bare positive oppdateringer og det at man holder kontakt med venner i utlandet? Eller er de en indikator på det narsissistiske samfunnet vi er i ferd med å bli, når vi i enda større grad er opptatt av antall likes på egne statuser og hvordan vi best mulig kan framstille oss som en fjern slektning av Moder Teresa… Sannheten er at sosiale medier blir en tidstyv som i verste fall fører til økt passivisering og bidrar til at man bryr seg med alt man ikke har noe med og gjør minimalt der man burde!

Bruker du riktige ingredienser…?

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...2 kommentarer

I min barndom spiste vi alltid risgrøt på lørdager og deretter var det tippekamp i kjellerstua, hvor det ofte ble servert hjemmelagd sjokoladekake eller noe annet godt som var bakt den dagen… I voksen alder har jeg for lengst lagt tippekampen på hylla, men lørdag vil alltid være bakedag!

Alle ingrediensene bør være romtemperert. Mål nøye opp før du begynner å bake. Gjær svekkes eller dør, når den utsettes for væske som er varmere enn 37 grader. Forheving er ikke nødvendig for et godt resultat, men det vil føre til en mer velutviklet aroma i baksten.

Til tross for det fine høstværet i går, valgte jeg å bruke litt av ettermiddagen inne og sette deig til kanelboller. Jeg trives veldig godt på kjøkkenet og når jeg baker, slapper jeg godt av og får samtidig tenkt litt på de store tingene i livet. Det slo meg plutselig hvordan mange av bakingens komponenter også gjelder for livet mitt.

Til heving…
Det ferdige resultatet!

Det viktigste med god gjærbakst er selvfølgelig at deigen får heve som den skal, slik at sluttresultatet blir best mulig. Hvor lenge en deig skal heves for å bli bra, er for eksempel avhengig av om man velger å kaldheve den over natten eller bruke varm væske og mindre tid. På samme måte er det veldig individuelt hvordan mennesker utvikler seg. Noen vet nøyaktig hva de skal studere når de er ferdige med gymnaset og har jobb, familie og husdyr i en alder av 30. Andre trenger mer tid for å finne ut av seg selv, uten at de dermed har et liv med dårligere kvalitet. I en alder av 41 vet jeg fortsatt ikke hva jeg skal bli når jeg blir «stor», men de siste 3 årene har jeg lært utrolig mye om meg selv og på den måten skaffet meg verdifull innsikt i det som heter livet. Og jeg har erfart at det ikke nødvendigvis er veien til målet som er det viktigste, men at man ankommer destinasjonen.

En annen viktig komponent når man baker, er gode ingredienser. Det er en kjensgjerning at gjærbakst, og i grunnen det meste av matlaging, blir best med godt smør! Og når man lager kanelboller, er det viktig å ha den riktige mengden kanel/sukker/smør i fyllet for å få den gode smaken. Det samme kan sies om livet og hva eller hvem man velger å fylle det med, kan utgjøre store forskjeller! De fleste vil nok ha ulike epoker i livet sitt og oppdage at noen blir med på en eller flere etapper, mens andre har kvaliteter som gjør at de blir med på hele reisen.

På samme måte som en oppskrift alltid har rom for utbedring, har jeg opplevd at man lærer underveis. Det som ser bra ut til å begynne med, er kanskje ikke optimalt etter en stund og da gjør man justeringer. Den største lærdommen har vært å ta vare på de som bidrar med viktige kvaliteter i livet mitt og fjerne de komponentene som ikke fungerer.

Det blir litt som med gjærbaksten – resultatet er helt og holdent avhengig av meg…

Kanelboller 🙂