De tre t’er… (ting tar tid)

De fleste som opplever en eller annen form for depresjon, vil sikkert være enig i at den ikke bare oppstår over natten. Det kan fort oppleves slik den dagen man når brytningspunktet, men ved nærmere ettertanke ser man at det har det sneket seg innpå over lengre tid. Små ting som gjør at man stadig fungerer litt dårligere og har kortere lunte enn hva som er vanlig. Den påvirker søvn, forholdet til andre mennesker, sosiale egenskaper og kan være sterkt ødeleggende i jobbsammenheng. Når man kommer til det punktet hvor man bryter sammen og får en diagnose, så tenker man at nå er bunnen nådd og heretter blir det bedre…

Veien ut av en depresjon kan ofte være like kronglete og innviklet som veien inn…

Det er en sannhet med modifikasjoner… Selvfølgelig blir det bedre når man vet hvorfor kropp og sinn ikke fungerer som vanlig, men det er også nå den store jobben begynner! Når man har kommet så langt ned som man trodde mulig, så skal man enda lenger ned før det går oppover. For å bli kvitt en depresjon må man, som i alle andre sykdomstilfeller, finne årsaken til hvorfor man ble syk. Når man brekker en arm, kan man lett fikse den ved å ha armen i gips en gitt periode. Når man er deprimert, må man gjøre dypdykk ned i en fortrengt materie av traumer og vonde opplevelser, i vissheten om at det ikke holder å gjøre det kun én gang…

Veien ut av en depresjon kan ofte være like kronglete og innviklet som veien inn… Det er ikke så uvanlig å kjenne på ulike fysiske problemstillinger når man er på vei inn i en depresjon, og det skyldes sannsynligvis at kroppen prøver å fortelle deg at noe er galt. Kroppen er en fantastisk maskin, som hele tiden prøver å justere seg selv. På samme måte trenger kroppen tid til å justere seg på vei ut av en depresjon. Når man har gjennomgått behandling for de traumene som ligger til grunn for depresjonen, så ville det være rart om man gikk fra dårlig til velfungerende fra den ene dagen til den andre. Hvis man ønsker å forbli mentalt frisk, eller forhindre at man faller like langt ned neste gang, så er man avhengig av å gjøre endringer. Man må huske på å ta hensyn til seg selv og egen kapasitet, og det kan være vanskelige justeringer å ta innover seg til tider. Kroppen gjør det den får beskjed om, mens hodet er prisgitt de impulsene man gir spillerom. En av årsakene til at man blir deprimert, er kanskje at man ikke klarer å filtrere tankene så godt og heller ikke ser de faresignalene som kroppen gir.

Når man kommer ut på den andre siden av en depresjon, så har man også vært gjennom den tøffeste kampen man kan kjempe som menneske. Det handler om å overleve og, til syvende og sist, gjøre sitt ytterste for at hverdagen blir et bedre sted å være. Noen ganger er det en kamp som tar lang tid, men de beste endringene tar tid og varer desto lenger!

Vår

Dagene blir lengre, fuglene synger atter en gang sin vårkåte sang og man kan nesten høre det nye livet spire i bøtter og spann…

Vinteren var mildere enn i min barndoms tid, men fortsatt streng for en sjel som elsker sol og varme. Lyset som skinner sterkere for hver dag, trenger inn i mitt frosne hjerte og sørger for at jeg overlever nok en gang. 

La mitt hjerte fylles av en evig vår, så jeg kan si farvel til de mørke tankene som rår. 

Kaffepause…

Når man har litt bedre tid i hverdagen enn den gjengse nordmann, så er det nok lett for andre å tenke at man har masse tid til egenpleie, aktiviteter etc… Det har man jo forsåvidt, i hvert fall rent praktisk. Men det er som regel en årsak til at man har litt bedre tid enn alle andre og den eller de årsakene kan ofte bidra til at man har like lite overskudd som Ola & Kari.

Det å være utslitt etter en lang arbeidsdag, og dertilhørende fritidsaktiviteter, kan for mange være noe man drømmer om når man selv ikke har det på den måten. Det å være utslitt og tom for energi midt på dagen på grunn av en dysfunksjonell kropp, eller hva som måtte eksistere av psykosomatiske årsaker, kan være en belastning som langt overgår en lang arbeidsdag eller et fjell av fritidsaktiviteter. Egenverdien får seg et kraftig skudd for baugen, når man opplever å være i en passiv og uproduktiv fase over lengre tid.

Så kan man jo lure på hva dette har å gjøre med «kaffepause»… Kaffepause kan være så mangt og trenger ikke å ha noe med kaffe å gjøre i det hele tatt. Det betyr bare at man trenger å ta en pause i hverdagen, hvor fokuset går innover til ens egne tanker og drømmer. Det handler om å ta en pause fra stresset, enten det er midt i arbeidsdagen eller halvveis i en vanskelig hverdag. Den tiden man setter av for mental egenpleie, er etter min mening gull verdt og kan være en faktor som gjør at det blir enklere å takle dagen eller situasjonen. Hvordan du velger å gjøre det, er helt og holdent opp til deg. Jeg bruker kaffepausen…

Kaffe gjør godt for både kropp og sjel...
Kaffe gjør godt for både kropp og sjel…

Med blanke ark gjennom livet…

Når man har vært gjennom en midtlivskrise, som for eksempel en middels depresjon, så er det mange ting som kan være litt komplisert av og til… Avhengig av hvem man er og hvordan man håndterer ting, så kan det ta litt tid før man er tilbake til der man var før krisen inntraff. Det kan også være vanskelig å se hva som er en direkte konsekvens av den krisen man hadde og hva som skjer på egen akkord, spesielt når man har fått det hele på litt avstand… Og det kan være vanskelig å skulle være den personen andre forventer at man er, når alle spillereglene er totalt forandret!

Dette er noe jeg har forholdt meg til siden sommeren 2012 og som jeg møter på ulike måter hver eneste dag. Noe av det verste i denne prosessen, er når jeg må møte mange mennesker jeg har et perifert forhold til eller ikke kjenner i det hele tatt. Førsteinntrykket er som kjent utrolig viktig og når man er i en livssituasjon hvor livet er på vent av ulike årsaker, så kan det være tøft å skulle være imøtekommende, blid og informativ i møte med andre. Mye av det man prater om, og spesielt med de man ikke kjenner så godt, er naturlig nok om hvor man holder til og hva man holder på med. Jeg er nok ikke den eneste som synes det er vanskelig å ha den samtalen og som derfor ofte unngår sosiale situasjoner hvor jeg gjentatte ganger må presentere livet mitt. Misforstå meg riktig, jeg har full forståelse for at denslags prat om «vær og vind» er noe man gjør i forbifarten eller med litt mer perifere bekjentskaper. Det er bare så slitsomt å skulle kommunisere den delen av livet mitt hele tiden, til mennesker som egentlig ikke trenger å få del i det! Det er sikkert flere enn meg som kjenner at komfortnivået i ulike situasjoner øker parallelt med hvor godt man kjenner de man omgås og da er det jo også viktig at man omgir seg med de menneskene.

En av fordelene med å oppleve en midtlivskrise, er at man blir bedre kjent med seg selv og potensielt også får en bedre forståelse av hva man kan endre i fremtiden. Jeg har en sterk tro på at man alltid har et valg og selv når man avstår fra å velge, har man tatt et bevisst valg! Mitt valg er å alltid ha fokus på hva som bidrar positivt i mitt liv og i min hverdag, og det gjelder i høy grad også hvem jeg velger å ha i livet mitt. Jeg er fortsatt i en prosess hvor mye er uklart, men det er mindre tåke i dag enn det var i går. Og kanskje er 2017 det året hvor tåken forsvinner helt! Det er også mitt bevisste valg å gjøre hver dag i dette året til den beste dagen jeg kan ha, i vissheten om at man begynner hver dag med blanke ark…

 

God musikk på øret i kombinasjon med en deilig tur, er godt for både kropp og sjel!