Gode samtaler…

Selv om det er nokså uggent vær ute i dag, så har vi nylig hatt en lengre periode med kaldt og klart vintervær, og det kan man med fordel tenke tilbake til når det sludder utenfor stuevinduet. Det er likevel ikke været som betyr mest når det gjelder å ha det godt, selv om det absolutt bidrar til at noe godt kan oppleves enda bedre. De aller beste øyeblikkene, som jeg unner alle å oppleve jevnlig, kommer når man evner å omgi seg med gode mennesker og ha fokuset der det trenger å være…

For meg handler det ofte om å få de gode samtalene, for de bidrar til å øke min egen selvinnsikt og styrker samtidig evnen til å lytte. For litt over en uke siden, var jeg på kafé med gode venner og vi snakket nokså inngående om livet. Vi er alle på ca den samme alderen, men det sier seg selv at vi kommer fra ulike steder og har med oss erfaringer som er unike for den enkelte. Det som skinner gjennom, og som blir så viktig ved slike samtaler, er at vi møtes med en gjennomgående respekt for hverandre. Vi anerkjenner hverandres erfaringer og gir hverandre det spillerommet som trengs for å dele tanker og følelser.

Man må være hjemme hos seg selv, før man kan gå besøk hos andre…

Det skal godt gjøres å finne et menneske som ikke har opplevd vanskelige situasjoner, men det betyr ikke nødvendigvis at alle har god selvinnsikt… På sett og vis kan det kanskje være godt å ikke ha så mye selvinnsikt, ettersom jeg ser for meg at man unngår mange vanskelige og vonde tanker på den måten. Livet går bare videre liksom… Så ser jeg tilbake til mitt eget liv og kjenner ganske sterkt at de vanskeligste øyeblikkene, også er de som har hjulpet meg å vokse som menneske. Det ble sagt noe viktig i forrige ukes samtale, som traff meg ganske sterkt… Man må være hjemme hos seg selv, før man kan gå på besøk hos andre.

I kraft av å være den jeg er, eller har vært det meste av livet, har jeg brukt mye energi på å tilfredsstille alle andre. Å være til hjelp eller yte service er jo generelt noe man applauderer og når det gjøres på den riktige måten, er det veldig bra. Når det blir gjort uten tanke for hva man selv har behov for, så kan det være meget destruktivt… Jeg tror den kjærligheten man har for andre og alt det gode man kan gjøre, blir mye mer bærekraftig når man først tar hensyn til egne behov. Det er ikke uten grunn at kabinpersonalet ber oss ta på egen maske først og deretter hjelpe andre!

 

 

Forrige helg ble god på mange måter, kanskje fordi jeg klarte å slappe av og nyte hva livet gav meg. Været slo til og viste vinteren fra sin fineste side, slik at det blant annet ble plass til en deilig tur i bymarka lørdag formiddag. Men det som står igjen som et absolutt høydepunkt, var de gode samtalene og vennskapene som ble enda sterkere…

Pusterom…

Når man er i en krevende og langvarig prosess, uansett hva den måtte være, så kan det av og til gå en smule varmt. Det skjer rett som det er for min del og da blir det ekstra viktig å være varsom i det man skriver eller uttaler seg om…

Noen ganger kan det være lurt å lese gjennom noe man har tenkt å poste én ekstra gang, bare for å sikre at man ikke skriver ting som kan misforstås. Eller kanskje prøve å se det man skriver fra et utenforstående synspunkt, for å se om man endrer oppfatning og evt ønsker å endre det man skal poste. Og er man i tvil, er det kanskje best å bare la det ligge til en annen dag.

Når jeg opplever å bli litt ekstra stressa, eller på andre måter opplever vanskelige utfordringer, blir det enda viktigere å finne de små pusterommene. Evnen til å koble helt ut, betyr ikke at man kobler ut av situasjonen eller problematikken. Det betyr bare at man klarer å se når behovet for avkobling oppstår og evner å gjøre noe konstruktivt med det. Den lille kaffepausen eller gleden over snøen som lager eventyrstemning i trærne, kan bidra til å gi meg det lille pusterommet jeg trenger for å refokusere på en bedre måte. Så kan jeg fortsette tankerekken, eller det jeg ønsker å skrive, med ny motivasjon og positivt fortegn…

Baneheia i vinterdrakt…

Regnbuer og gryter med gull…

Livet kan noen ganger sammenlignes med å være på skattejakt… Når man jakter på skatter er det ofte mange usikre element og det er ikke alltid utfallet blir helt slik man hadde tenkt. Rett som det er, utsettes man for svindel og ender opp med et kart som ikke leder til en eneste skatt. Andre ganger finner man kanskje skatten, men skuffelsen er stor når den ikke tilsvarer forventningene og heller ikke har noen verdi. Eller kanskje ble alle illusjoner knust, når man fant stedet hvor regnbuen slutter uten å finne gryten med gull…

Å være på skattejakt i eget liv, kan noen ganger være ufattelig smertefullt. Det dreier seg sjeldent om gull og glitter, men ofte om å håndtere vonde opplevelser eller vanskelige følelser som kommer opp til overflaten når man minst trenger det. Det er dessverre slik, at vanskelige følelser og opplevelser ikke forsvinner av seg selv eller ved å ikke bli tatt hånd om. De har en tendens til å bli verre. Hvis man klarer å se verdien av de prosessene og samtidig ta tak i det som er problematisk, så kan man virkelig snakke om å være på skattejakt…

Someday we’ll find it, the rainbow connection.
The lovers, the dreamers and me.

Min erfaring er at det ligger mye hardt arbeid, snørr og tårer bak de skattene som gir størst gevinst. Der andre bare ser en regnbue, der ser jeg gryten med gull som eventyret forteller om…

Godt nytt år!

Årets siste dag har startet og om noen timer begynner et helt nytt år! Det reflekteres over  2017 i diverse medier, både fra profesjonelle og amatører, og de samme artiklene om fyrverkeri lastes på nytt opp i nettavisene. Sosiale medier flommer over av nyttårshilsener og det finnes utallige festrelaterte rammer man kan oppdatere profilbildet sitt med. Tradisjonen tro blir det tale fra slottet i kveld, hvor Kongen oppsummerer året på en fin måte og gjør seg noen tanker om det kommende…

Å sette av tid til refleksjon og ettertanke kan være nyttig for de fleste, i en hverdag hvor det meste går på autopilot.

Vi lever i et stadig travlere samfunn, hvor det kontinuerlig settes høyere og vanskeligere krav. De fleste er blitt mer bevisst på det lille vi har av privatliv og samtidig deles det mer på alle SoMe fronter. At alt var bedre før er sannsynligvis ikke helt tilfelle når vi ser hvordan samfunnet har utviklet seg, men det er kanskje en flik av sannhet i det likevel. Har vi mistet noen av de grunnleggende verdiene på veien mot det perfekte liv, hvor fokuset på felleskapets beste gled over til å gjelde meg og mitt?

Man trenger ikke være kongelig for å reflektere over ting som har vært og det som ligger foran. Å sette av tid til refleksjon og ettertanke kan være nyttig for de fleste, i en hverdag hvor det meste går på autopilot. Det perfekte livet på facebook kontra slik det egentlig er, har vært diskutert flere ganger og i ulike sammenhenger. Hvorfor er det så viktig å framstå så perfekt på sosiale medier, hvis det ikke er slik man har det i hverdagen? Vi har alle våre utfordringer og ingen er bare det man ser i ett førsteinntrykk. Det er heller ingen riktig fasit på hvem som har mest rett eller hvilke problemstillinger som er størst. Kanskje er det vel heller slik at det man selv sliter med for øyeblikket, oppleves som det største og vanskeligste akkurat der og da. Så skal ikke det som er vanskelig nødvendigvis deles i alle medier og sammenhenger, det fins en tid og et sted for alt. Vi er alle enestående individer, med ulike behov og forskjellige løsninger. Men det kan umulig skade å være seg litt bevisst på hvor og hvordan man bruker tiden, og hva man formidler videre til andre.

Mitt ønske for det nye året, er at vi kan bli litt flinkere til å se hverandre med de mangler og utfordringer som ligger bak fasaden. Det er vel tross alt der vi lever det meste av livet, når vi bare kommer oss ut av statusfeltet på facebook…

GODT NYTT ÅR!