Ut i naturen…

Noen ganger trenger man bare å slappe av, koble ut og bruke et minimum av energi… Det beste med denne årstiden, er at dagene strekker seg og lyset både begynner tidligere og varer lengre. Det i seg selv er en kilde til overskudd og når man er så privilegert at man bor rett ved fantastisk turterreng, skal det vanskelig gjøres å få det bedre! 

Baneheia/Bymarka er noe av det fineste jeg vet når det gjelder turterreng i Kristiansand og jeg kunne med fordel brukt området enda mer. Det fins et mylder av stier på kryss og tvers, og mulighetene for å gå nye løyper oppleves nærmest som uendelig.  En av de beste turene å gå, er opp via Bånetjønn til Bervannet og tilbake over Lochners løype ned til Ravnedalen. Da får man en god rundtur med både rasteplass og bademulighet ved Bervannet, variert terreng og tidsmessig en tur som tar ca 2 timer i nokså normalt tempo. Ønsker man høy puls helt fra starten, er det selvfølgelig mulig å gå andre veien og begynne turen via trappene i Ravnedalen… Hvis man skal tro nyere forskning, så er det ikke bare den fysiske helsen som har godt av å komme seg ut i naturen. Det er nylig påvist at nærhet til grønne omgivelser endrer hjernen vår og demper bekymringer.  Allerede etter 3 minutter synker stressnivået…

Det er selvfølgelig ikke alltid man har mulighet for å gå lengre turer, så da er det hyggelig å bare ta en tur rundt Stampa eller bruke lysløypa. Ellers er det praktisk å bo i kvadraturen og kunne benytte både Grim og Lund for en kveldstur. Det viktigste er jo egentlig ikke at man går så veldig langt, men heller å komme seg ut av godstolen og få bevegd seg litt før dagen er omme. Uansett hvor kort turen er, så er det likevel bedre enn å sitte hjemme… 

Otra ved solnedgang…

Når livet tar pause…

De fleste har sikkert hørt uttrykket writers block, eller skrivesperre som det så fint heter på norsk. Det er en forfatters verste mareritt og er visstnok ikke helt uvanlig når man jobber med den berømte oppfølgeren, etter en suksessrik debut som skribent. Som blogger må jeg innrømme at problematikken ikke er like stor, selv om dette innlegget er det første på veldig lenge. Det som vel kanskje er en større utfordring, er at livet mitt har fått en slags skrivesperre…

Jeg ble uteksaminert med en bachelor i fjor sommer og var selvfølgelig veldig godt fornøyd med det, etter at en 20 år lang «karriere» som student var over. Som de fleste sikkert kjenner til, er man høy på både seg selv og livet generelt når man oppnår noe man har jobbet mot over en lengre periode. For min del var det meget tilfredsstillende å kunne hente posten 26 juni i fjor og åpne et brev fra UiA, hvor jeg fant et diplom på ferdigstilt grad. Det som var det problematiske, var at jeg nå måtte forholde meg til hvor ferden skulle gå videre. Jeg mener ikke at det var problematisk for meg at jeg skulle begynne å jobbe igjen, det vanskelige var å forholde seg til hva jeg skulle jobbe med…

Det hadde nok ikke vært den samme problemstillingen, dersom jeg ble ferdig med en bachelor etter å ha studert sammenhengende mens jeg var ung. Det at jeg brukte til sammen 20 år på en bachelor, sier jo sitt om at jeg har vært usikker på hva jeg ville eller i det minste, at jeg har forandret mening underveis. Den største utfordringen, har nok likevel vært at jeg gikk på en smell sommeren 2012 og dagens «skrivesperre» i livet mitt, skyldes nok aller mest etterdønningene derfra…Den prosessen som skjer i hode og kropp ved et sammenbrudd, er sikkert veldig forskjellig fra person til person. Noen takler det absolutt ikke, andre finner veien ut av det og opplever at man blir styrket som menneske ved å overkomme utfordringene. Men jeg tror de fleste er enige i at det kan være ganske slitsomt til tider og at man i tillegg lever med konsekvensene av et krasj mye lenger enn man er klar over, eller gir uttrykk for utad…

Hva gjør man så, når livet har gått på en real writers block? Jeg har ikke noen gode svar på akkurat det, selv om jeg gjerne skulle servert en 20 siders fasit på emnet! Jeg vet bare at jeg fortsetter kampen for å overkomme skrivesperren, slik at livet mitt kan publisere de neste kapitlene… Og neste gang du spør meg om hva jeg kunne tenkt meg å jobbe med, så er kanskje svaret noe helt konkret kontra det «vet ikke helt, men noe som kombinerer kommunikasjon med service og reiseliv » som du får for øyeblikket!

Bertes
Natur, i kombinasjon med godt vær og musikk på øret, kan gjøre underverk for en sliten sjel…