Stikkord: Forandring

Kveldstanker

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Det kan til tider være ganske krevende å leve dette livet, som surrer og går enten vi vil eller ikke. Vi har alle våre ulike erfaringer som fargelegger det vi opplever og ser, slik at vi til slutt sitter med svært forskjellige resultater. Noen av oss har stort sett en skjønn harmoni av farger og opplevelser og et sluttresultatet som er godt å hvile i, mens andre ender opp med noe som kanskje framstår lettere kaotisk. Jeg har nok i store deler av livet framstått som en med det meste på plass og et liv i skjønn harmoni, mens jeg tidvis har kjent på antydninger til kaos på innsiden. De siste årene har jeg av ulike årsaker kjent på et litt mer tilstedeværende kaos, men jeg opplever samtidig at jeg har mer harmoni der det virkelig betyr noe.

Så lurer du kanskje på hvordan det er mulig å stå i kaos og harmoni samtidig, og i tillegg tenke at dét er greit nok. Det er absolutt ikke så veldig greit å ha det vondt og kjenne på kaotiske følelser, som er resultater av et levd liv med både vonde erfaringer og alvorlige traumer. De fleste ville nok kjent på mye av det samme, selv om våre individuelle egenskaper bidrar til at vi opplever ting forskjellig. Men min erfaring er helt klart også at det gjør mer vondt å skjule seg bak en maske og fortie den man er, slik jeg dessverre har gjort så altfor lenge. Da er det faktisk bedre når man klarer å stå i et kaos som, til tross for mange vanskelige tanker, også bidrar til at man etter hvert ser nye sider av hvem man egentlig er.

De fleste av oss er vel skrudd sammen slik at vi har lyst til å leve et så godt liv som mulig og gjør det vi kan for at det i størst mulig grad blir sånn. Så er vi heldigvis såpass forskjellige, med alt vi er og har, at vi tenker ulikt om hva som er et godt liv. Min tanke om et godt liv, handler om å være et så ærlig menneske som mulig. Ikke for alle andre, men for meg selv. Jeg ønsker å leve et bærekraftig liv, som gjør at jeg kan være den beste utgaven av meg selv til en hver tid. Det innebærer at jeg også må tørre å være i vanskelige opplevelser eller kjenne på vonde tanker, slik at jeg til slutt kan fri meg helt fra det som har holdt masken på plass. Jeg er i tillegg heldig som har et godt nettverk både profesjonelt og privat, som hjelper meg til å se mer nyansert og gjøre andre vurderinger enn tidligere. Det hjelper å bli speilet på de viktige tingene av noen som vil meg det beste, heller enn å skulle se selv og bare ha øyne for alt det negative som fort kan ta overhånd. Og noen ganger er det godt å kjenne at man kan bli litt sinna og forbanna, for det trigger et utrolig sterkt instinkt til å overvinne det som er vanskelig.

Så er det kanskje sant som noen en gang sa, at veien blir til mens man går. Men jeg er veldig takknemlig for at jeg ikke trenger å gå en svingete og smal vei alene…

Det er ikke farlig å ha det vondt…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Livet består av mange faser og ulike erfaringer som kan variere fra vakkert og vidunderlig til vanskelig og vondt. De sarteste små øyeblikk, hvor man kjenner på en uendelig strøm av lykke og rett bak neste sving møter man kanskje smerte og nederlag. Takk og lov at man ikke vet hva som venter hver dag, enten det er gode eller mindre gode opplevelser. Det er selvfølgelig mulig å legge planer for hva man ønsker at neste dag skal inneholde og i mange tilfeller blir utfallet enten slik man planla eller enda bedre hvis man har litt flaks. Men det er også dager hvor det meste går helt galt og alt kjennes meningsløst…

Noen ganger er det som om det vanskelige har fått overbalanse i livet og tar akkurat litt for mye plass, gjerne på de mest ubeleilige tidspunkt. Så kan man selvfølgelig fundere på om det finnes beleilige tidspunkt og de fleste ville nok sagt et klart nei til akkurat det. Det som oppleves utfordrende, er å håndtere følelser med opprinnelse i fortid og tilhørighet til situasjoner eller opplevelser som ikke kan endres. Hendelsen er kanskje tilbakelagt og fortrengt, men kroppen husker og tar vare på smerten helt til de dypeste kjellerrommene flommer over. Så kommer man til det punktet hvor det ikke lenger nytter å fortrenge, man må kjenne på en nedlåst smerte og håndtere den slik at den ikke lenger har makt. Det innebærer kanskje også at man kjenner seg fremmed i seg selv. Hvem er man egentlig når man skreller bort de mange lagene som har beskyttet mot smerten og de tapte drømmene.

Det er ikke farlig å ha det vondt, men det er vanskelig å være på et sted i livet som ikke alltid gir så mye mening…

Livskvalitet

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Livet. Fullt av gode og mindre gode opplevelser, beskjeder som endrer alt på få sekunder, og øyeblikk man kanskje aldri får en gang til. Livet er glede, sorg, forelske og smerte. Livet er ikke noe man kan spå på forhånd, det må leves. Hvordan det blir når det kommer til stykket er kanskje delvis planlegging, en god porsjon flaks og en uviss andel tilfeldigheter…

Jeg tok ett par avgjørelser i går kveld og i dag morges, som var nokså utenkelig inntil noe plutselig falt på plass i hodet mitt. Det siste jeg gjorde før jeg la meg i går kveld, var å slette en ubrukelig dating-app og med dagens første kaffekopp i hånda bestemte jeg meg for å ta en lengre pause fra Facebook. Så lurer du kanskje på hva det var som falt på plass i hodet, som bidro til at jeg tok slike avgjørelser… Det umiddelbare svaret er endring og gevinsten på sikt er bedre livskvalitet.

I 2015 mens jeg studerte kommunikasjon og skrev en fagrelatert blogg, ble jeg utfordret av en kamerat til å droppe Facebook i 48 timer for å teste om jeg var avhengig. Innlegget kan leses ved å følge lenken, men som avgjørelsen i dag morges viser har jeg fortsatt profil på Facebook. Så hvorfor nå? Som de fleste andre har jeg latt meg påvirke av korona til en viss grad og jeg har i tillegg personlige erfaringer de siste to årene, som har vært utfordrende og tidvis vanskelige å håndtere. Erfaringen fra sosiale medier, er at de har en helt klar tendens til å skape en form for avhengighet og det skjer gjerne ved at man lar det meste av livet organiseres på f.eks Facebook. Der har man enkel tilgang til alle venner og kontakter, det genereres enorme mengder nyheter og det legges opp til å være meget lettvint. Og når livet ute blant folk så til de grader blir kansellert som følge av en pandemi, er det genialt å bruke Facebook for å holde kontakt og være oppdatert. Så er det vel samtidig få steder hvor man blir bombadert med så mye uønsket reklame, mobbing og negativitet som nettopp på sosiale medier.

Jeg er den første til å innrømme at jeg nok har vært mer avhengig av Facebook, enn hva blogginnlegget fra 2015 tilsier. Det har blitt en vane å sjekke hva som skjer, man ønsker å få likes på ting man poster og det blir fort til at man bruker mer tid enn nødvendig på nett. Så holder det ikke å oppdage at man er en smule avhengig, hvis det ikke får noen konsekvenser. Jeg har stor tro på at man alltid har et valg og når man møter en utfordring, så gjør man noe med det eller ikke. For meg handler livet om at jeg ønsker å være til stede for meg selv og de jeg har rundt meg. Jeg ønsker også å ha det så bra som mulig, med de erfaringer og situasjoner som oppstår. Mye av det som skjer utenfor meg selv har jeg liten eller ingen kontroll over. Jeg har også opplevd livets krumspring gjennom erfaringene til familie og venner, når de plutselig står i nye og kanskje vanskelige situasjoner. Også det noe jeg har liten eller ingen kontroll over. Derfor blir det enda viktigere for meg å ta kontroll over alt jeg kan gjøre noe med og sørge for at jeg gir meg selv muligheten for best mulig livskvalitet. Og den finnes der livet leves, ikke på sosiale medier…

Endring…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Det er akkurat litt over 4 måneder siden forrige blogginnlegg og jeg følte det var på tide å skrive noe igjen… Så blir jo spørsmålet unektelig hva man skal skrive om og da stopper det litt opp! Kan det tenkes at livssituasjon er en viktig pådriver for å skrive blogginnlegg, og skriver man i såfall bedre når man har det kjipt….?

Når jeg begynte å skrive blogg, var det fordi jeg måtte! Det var en del av årsenheten i kommunikasjon og var nødvendig for å bestå ett av fagene. Så da har man liksom ikke så mye valg… I den samme perioden hadde jeg det nokså tøft personlig og gikk gjennom noen vanskelige prosesser, så etter endte studier valgte jeg å fortsette med blogg på et mer personlig plan. Det var viktig for meg å prøve å være saklig og ha konstruktive innlegg, til tross for at jeg skrev om veldig private opplevelser og følelser. 12 april ble det siste innlegget postet og der skrev jeg noen linjer om det å være motivert for nye utfordringer, men hvordan det noen ganger ikke går slik man vil. Det gjaldt blant annet hvordan jeg var klar for å komme meg tilbake i jobb, men ikke kom videre. 22 mai begynte jeg i ny jobb…

«Når du fokuserer på problemene dine, vil du bare få flere problemer. Når du fokuserer på mulighetene, vil du bare få enda flere muligheter.» -Ukjent

Så skriver jeg ikke dette fordi jeg har behov for masse applaus og klapp på skulderen. Misforstå meg rett, alle liker gode tilbakemeldinger og de har jeg også fått for lenge siden av dem som betyr noe for meg. Poenget med å skrive disse tankene, er nok mer å minne om hva man kan få til hvis man velger å være litt på hugget! Jeg er selvfølgelig klar over at vi alle sliter med ulike utfordringer og noen har fått så mye i fanget, at man lurer på hvordan det er mulig å fortsette. Men kanskje spesielt når man har det vanskelig, er det ekstra viktig å prøve å ha et åpent sinn og fylle hodet med positive ting. De fleste har det greit når livet smiler og alt går på skinner. De som klarer å holde på gode rutiner, ta konstruktive valg og ikke minst fokuserer på muligheter framfor problemer, har det mye bedre når det stormer som verst!

Hvorvidt man skriver bedre eller oftere blogginnlegg når man har det kjipt, er jeg fortsatt i tvil om. Jeg velger å tro at det lange oppholdet henger sammen med at livssituasjonen har endret seg og at jeg derfor har vært litt for travel til å skrive. Det kan være krevende å sette seg inn i nye rutiner på jobb og man skal også ha et visst overskudd for å skrive blogg. Men hvis det går som jeg tenker, blir det neppe 4 måneder til neste gang…