Ferie med noe attåt…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Noen ganger må man bare stoppe opp og la livet hente seg inn igjen, finne rytmen og få tilbake pusten. Det er ikke uten risiko siden det som leker «catch-up», og til slutt er på plass med sin påtrengende tilstedeværelse, ikke nødvendigvis er udelt positivt. Selv når man er på ferie for å nyte sol og varme, er man ikke garantert at alt er fryd og gammen hele tiden.

Det er noe veldig befriende, og samtidig skummelt, å være på ferie alene. Man har ingen å ta hensyn til, foruten det man selv ønsker å gjøre. Legge seg og stå opp når man har lyst, helt fri for avtaler og det man skal rekke i løpet av en arbeidsdag. Måltider spises når man er sulten og det er ingen som legger ned veto på hvilke aktiviteter man skal prioritere. Tur i byen eller på stranda, stoppe der man ønsker, innta de ekstra kaloriene man aldri trenger og som derfor smaker ekstra godt. Og verdens beste tid til å kjenne på alle tanker som kommer, også de som er negative og trigger vanskelige følelser. Når man er alene på ferie, har man altfor god tid til å kjenne på savn og mangel på det nærværet man aller helst ønsker å ha i livet.

De fleste, meg selv inkludert, skulle sikkert vært foruten vanskelige eller negative følelser hvis vi kunne velge. Vi ønsker å ha det bra og alt rundt oss legger hele tiden opp til at vi skal være lykkelige 24/7. Men samtidig er det en del av det å være menneske, at man kjenner hele følelsesregisteret og helst når det er minst mulig beleilig. Noen ganger må det kanskje være kjipt, for at man skal finne hvilken vei som er riktig å gå videre. Det at man kjenner på uro er ikke bare negativt, foruten at det kan være 150% ubehagelig, for det sier mye om at det trengs endring. Hvilken endring det dreier seg om, og ikke minst hvilke løsninger det fordrer, er ikke nødvendigvis det man ser med en gang. Men når man først anerkjenner problemstillingen, er det mye enklere å finne gode løsninger…

Så er ikke mitt råd at man nødvendigvis skal dra på ferie hver gang man kjenner på uro eller har det emosjonelt vanskelig. Vi må alle benytte de løsningene som fungerer for egen situasjon og de kan være så mange. Jeg har heldigvis de redskapene jeg trenger for å håndtere den indre uroen som oppstår fra tid til annen, samtidig som det er viktig å være et annet sted og dermed fjerne seg fra ekstern uro. Sånn sett kan man si at denne ferien var planlagt, vel vitende om visse utfordringer, og en del av det å ta seg selv på alvor og jobbe med gode løsninger. Og hvis været står meg bi, får jeg forhåpentligvis litt brunfarge på kjøpet…

Nytt år, nye tanker…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Nytt år. Nye muligheter. Blanke ark. Alt vi har drømt om og planlagt, som forhåpentligvis skal gjennomføres. Steder som skal besøkes, vekt som skal mistes og muskler som skal finnes. Alder som pyntes på, glansbilder som opprettholdes, lykke som består ved hjelp av kjemiske prosesser. Dette er kanskje noe av det vi utsetter oss for hvert år når vi kommer i slutten av desember, på forskjellige vis og i ulik grad. Jeg har, som mange andre, vært opptatt av nyttårsforsettene og alt jeg kan, skal eller bør gjøre for å ha et så godt liv som mulig i det nye året. Og det er det ingenting galt med, men i år har jeg andre tanker i hodet mitt i det vi har startet på et nytt år…

Hva er egentlig et godt liv og hvem skal definere det? Et godt liv, eller lykke, er kanskje tradisjonelt blitt oppfattet som å ha en kjæreste, være godt gift med 2 – 3 barn og eie sitt eget hus eller ha en økonomi som tilsier at man drar på deilige ferier flere ganger i året. Jeg er fortsatt singel, har ikke barn og drar heller ikke på så mange deilige ferier for tiden. I fjor var jeg i regelmessig terapi det meste av året og hadde også et kort dypdykk i en depresjon. Likevel har jeg en opplevelse av å ha et godt liv og vendepunktet kom sannsynligvis når jeg, til tross for nedstemthet, klarte å sette meg selv først. Bevisstgjøring og anerkjennelse har vært gode redskap det siste året, og har utgjort en viktig del av prosessen. Så er det sikkert mange ting som alltid vil være en del av meg, men når man klarer å tenke annerledes mister det kraften og tar mindre plass. Og ikke minst er det viktig for livet framover at man klarer å omprogrammere eller håndtere vanskelige ting, ellers har man skaffet seg en følgesvenn som vil fortsette å ta for mye plass.

På sett og vis er det befriende å kunne skrive ned litt av det som har vandret rundt i hodet mitt i løpet av det siste året. Jeg har alltid sett på meg selv som en evig optimist og har som regel tenkt at dette går bra, selv når jeg ikke har vært i nærheten av å ha det godt inni meg. Så har jeg nylig fylt 48 år og selv om jeg fremdeles gjerne skulle vært i 20-årene, så er det en fin ting å ha litt alder og et dypere perspektiv med seg i ryggsekken. Kanskje er det slik at visdommen kommer proporsjonalt med alderen… For meg har det i alle fall vært et år med refleksjon over store ting, tidvis vanskelige kamper og heldigvis en større kjærlighet fra meg selv til meg selv. Kanskje har jeg også gitt meg selv muligheten for å kunne gå inn i ett nytt år på en bedre, og ikke minst sunnere, måte dette året enn mange av de foregående. For hvem er det egentlig som skal definere hva et godt liv eller lykke er? Det er selvfølgelig den som lever livet, ikke de som står på sidelinjen og følger med. Vi er alle eiere av våre egne, til tider ganske kompliserte, liv og vi er alle så mye mer enn hva som er synlig på utsiden. Men når vi klarer å håndtere det som er vanskelig, traumene som fester seg i kroppen og de vonde tankene som kjører kontinuerlig, blir det også enklere å være autentiske utad. Når man har det bra med og i seg selv, så har man kanskje kommet et lite stykke nærmere hva det vil si å være lykkelig…

Kveldstanker

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Det kan til tider være ganske krevende å leve dette livet, som surrer og går enten vi vil eller ikke. Vi har alle våre ulike erfaringer som fargelegger det vi opplever og ser, slik at vi til slutt sitter med svært forskjellige resultater. Noen av oss har stort sett en skjønn harmoni av farger og opplevelser og et sluttresultatet som er godt å hvile i, mens andre ender opp med noe som kanskje framstår lettere kaotisk. Jeg har nok i store deler av livet framstått som en med det meste på plass og et liv i skjønn harmoni, mens jeg tidvis har kjent på antydninger til kaos på innsiden. De siste årene har jeg av ulike årsaker kjent på et litt mer tilstedeværende kaos, men jeg opplever samtidig at jeg har mer harmoni der det virkelig betyr noe.

Så lurer du kanskje på hvordan det er mulig å stå i kaos og harmoni samtidig, og i tillegg tenke at dét er greit nok. Det er absolutt ikke så veldig greit å ha det vondt og kjenne på kaotiske følelser, som er resultater av et levd liv med både vonde erfaringer og alvorlige traumer. De fleste ville nok kjent på mye av det samme, selv om våre individuelle egenskaper bidrar til at vi opplever ting forskjellig. Men min erfaring er helt klart også at det gjør mer vondt å skjule seg bak en maske og fortie den man er, slik jeg dessverre har gjort så altfor lenge. Da er det faktisk bedre når man klarer å stå i et kaos som, til tross for mange vanskelige tanker, også bidrar til at man etter hvert ser nye sider av hvem man egentlig er.

De fleste av oss er vel skrudd sammen slik at vi har lyst til å leve et så godt liv som mulig og gjør det vi kan for at det i størst mulig grad blir sånn. Så er vi heldigvis såpass forskjellige, med alt vi er og har, at vi tenker ulikt om hva som er et godt liv. Min tanke om et godt liv, handler om å være et så ærlig menneske som mulig. Ikke for alle andre, men for meg selv. Jeg ønsker å leve et bærekraftig liv, som gjør at jeg kan være den beste utgaven av meg selv til en hver tid. Det innebærer at jeg også må tørre å være i vanskelige opplevelser eller kjenne på vonde tanker, slik at jeg til slutt kan fri meg helt fra det som har holdt masken på plass. Jeg er i tillegg heldig som har et godt nettverk både profesjonelt og privat, som hjelper meg til å se mer nyansert og gjøre andre vurderinger enn tidligere. Det hjelper å bli speilet på de viktige tingene av noen som vil meg det beste, heller enn å skulle se selv og bare ha øyne for alt det negative som fort kan ta overhånd. Og noen ganger er det godt å kjenne at man kan bli litt sinna og forbanna, for det trigger et utrolig sterkt instinkt til å overvinne det som er vanskelig.

Så er det kanskje sant som noen en gang sa, at veien blir til mens man går. Men jeg er veldig takknemlig for at jeg ikke trenger å gå en svingete og smal vei alene…

Det er ikke farlig å ha det vondt…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Livet består av mange faser og ulike erfaringer som kan variere fra vakkert og vidunderlig til vanskelig og vondt. De sarteste små øyeblikk, hvor man kjenner på en uendelig strøm av lykke og rett bak neste sving møter man kanskje smerte og nederlag. Takk og lov at man ikke vet hva som venter hver dag, enten det er gode eller mindre gode opplevelser. Det er selvfølgelig mulig å legge planer for hva man ønsker at neste dag skal inneholde og i mange tilfeller blir utfallet enten slik man planla eller enda bedre hvis man har litt flaks. Men det er også dager hvor det meste går helt galt og alt kjennes meningsløst…

Noen ganger er det som om det vanskelige har fått overbalanse i livet og tar akkurat litt for mye plass, gjerne på de mest ubeleilige tidspunkt. Så kan man selvfølgelig fundere på om det finnes beleilige tidspunkt og de fleste ville nok sagt et klart nei til akkurat det. Det som oppleves utfordrende, er å håndtere følelser med opprinnelse i fortid og tilhørighet til situasjoner eller opplevelser som ikke kan endres. Hendelsen er kanskje tilbakelagt og fortrengt, men kroppen husker og tar vare på smerten helt til de dypeste kjellerrommene flommer over. Så kommer man til det punktet hvor det ikke lenger nytter å fortrenge, man må kjenne på en nedlåst smerte og håndtere den slik at den ikke lenger har makt. Det innebærer kanskje også at man kjenner seg fremmed i seg selv. Hvem er man egentlig når man skreller bort de mange lagene som har beskyttet mot smerten og de tapte drømmene.

Det er ikke farlig å ha det vondt, men det er vanskelig å være på et sted i livet som ikke alltid gir så mye mening…