Kategori: Litt av hvert…

Kveldstanker

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Det kan til tider være ganske krevende å leve dette livet, som surrer og går enten vi vil eller ikke. Vi har alle våre ulike erfaringer som fargelegger det vi opplever og ser, slik at vi til slutt sitter med svært forskjellige resultater. Noen av oss har stort sett en skjønn harmoni av farger og opplevelser og et sluttresultatet som er godt å hvile i, mens andre ender opp med noe som kanskje framstår lettere kaotisk. Jeg har nok i store deler av livet framstått som en med det meste på plass og et liv i skjønn harmoni, mens jeg tidvis har kjent på antydninger til kaos på innsiden. De siste årene har jeg av ulike årsaker kjent på et litt mer tilstedeværende kaos, men jeg opplever samtidig at jeg har mer harmoni der det virkelig betyr noe.

Så lurer du kanskje på hvordan det er mulig å stå i kaos og harmoni samtidig, og i tillegg tenke at dét er greit nok. Det er absolutt ikke så veldig greit å ha det vondt og kjenne på kaotiske følelser, som er resultater av et levd liv med både vonde erfaringer og alvorlige traumer. De fleste ville nok kjent på mye av det samme, selv om våre individuelle egenskaper bidrar til at vi opplever ting forskjellig. Men min erfaring er helt klart også at det gjør mer vondt å skjule seg bak en maske og fortie den man er, slik jeg dessverre har gjort så altfor lenge. Da er det faktisk bedre når man klarer å stå i et kaos som, til tross for mange vanskelige tanker, også bidrar til at man etter hvert ser nye sider av hvem man egentlig er.

De fleste av oss er vel skrudd sammen slik at vi har lyst til å leve et så godt liv som mulig og gjør det vi kan for at det i størst mulig grad blir sånn. Så er vi heldigvis såpass forskjellige, med alt vi er og har, at vi tenker ulikt om hva som er et godt liv. Min tanke om et godt liv, handler om å være et så ærlig menneske som mulig. Ikke for alle andre, men for meg selv. Jeg ønsker å leve et bærekraftig liv, som gjør at jeg kan være den beste utgaven av meg selv til en hver tid. Det innebærer at jeg også må tørre å være i vanskelige opplevelser eller kjenne på vonde tanker, slik at jeg til slutt kan fri meg helt fra det som har holdt masken på plass. Jeg er i tillegg heldig som har et godt nettverk både profesjonelt og privat, som hjelper meg til å se mer nyansert og gjøre andre vurderinger enn tidligere. Det hjelper å bli speilet på de viktige tingene av noen som vil meg det beste, heller enn å skulle se selv og bare ha øyne for alt det negative som fort kan ta overhånd. Og noen ganger er det godt å kjenne at man kan bli litt sinna og forbanna, for det trigger et utrolig sterkt instinkt til å overvinne det som er vanskelig.

Så er det kanskje sant som noen en gang sa, at veien blir til mens man går. Men jeg er veldig takknemlig for at jeg ikke trenger å gå en svingete og smal vei alene…

Det er ikke farlig å ha det vondt…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Livet består av mange faser og ulike erfaringer som kan variere fra vakkert og vidunderlig til vanskelig og vondt. De sarteste små øyeblikk, hvor man kjenner på en uendelig strøm av lykke og rett bak neste sving møter man kanskje smerte og nederlag. Takk og lov at man ikke vet hva som venter hver dag, enten det er gode eller mindre gode opplevelser. Det er selvfølgelig mulig å legge planer for hva man ønsker at neste dag skal inneholde og i mange tilfeller blir utfallet enten slik man planla eller enda bedre hvis man har litt flaks. Men det er også dager hvor det meste går helt galt og alt kjennes meningsløst…

Noen ganger er det som om det vanskelige har fått overbalanse i livet og tar akkurat litt for mye plass, gjerne på de mest ubeleilige tidspunkt. Så kan man selvfølgelig fundere på om det finnes beleilige tidspunkt og de fleste ville nok sagt et klart nei til akkurat det. Det som oppleves utfordrende, er å håndtere følelser med opprinnelse i fortid og tilhørighet til situasjoner eller opplevelser som ikke kan endres. Hendelsen er kanskje tilbakelagt og fortrengt, men kroppen husker og tar vare på smerten helt til de dypeste kjellerrommene flommer over. Så kommer man til det punktet hvor det ikke lenger nytter å fortrenge, man må kjenne på en nedlåst smerte og håndtere den slik at den ikke lenger har makt. Det innebærer kanskje også at man kjenner seg fremmed i seg selv. Hvem er man egentlig når man skreller bort de mange lagene som har beskyttet mot smerten og de tapte drømmene.

Det er ikke farlig å ha det vondt, men det er vanskelig å være på et sted i livet som ikke alltid gir så mye mening…

Livskvalitet

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Livet. Fullt av gode og mindre gode opplevelser, beskjeder som endrer alt på få sekunder, og øyeblikk man kanskje aldri får en gang til. Livet er glede, sorg, forelske og smerte. Livet er ikke noe man kan spå på forhånd, det må leves. Hvordan det blir når det kommer til stykket er kanskje delvis planlegging, en god porsjon flaks og en uviss andel tilfeldigheter…

Jeg tok ett par avgjørelser i går kveld og i dag morges, som var nokså utenkelig inntil noe plutselig falt på plass i hodet mitt. Det siste jeg gjorde før jeg la meg i går kveld, var å slette en ubrukelig dating-app og med dagens første kaffekopp i hånda bestemte jeg meg for å ta en lengre pause fra Facebook. Så lurer du kanskje på hva det var som falt på plass i hodet, som bidro til at jeg tok slike avgjørelser… Det umiddelbare svaret er endring og gevinsten på sikt er bedre livskvalitet.

I 2015 mens jeg studerte kommunikasjon og skrev en fagrelatert blogg, ble jeg utfordret av en kamerat til å droppe Facebook i 48 timer for å teste om jeg var avhengig. Innlegget kan leses ved å følge lenken, men som avgjørelsen i dag morges viser har jeg fortsatt profil på Facebook. Så hvorfor nå? Som de fleste andre har jeg latt meg påvirke av korona til en viss grad og jeg har i tillegg personlige erfaringer de siste to årene, som har vært utfordrende og tidvis vanskelige å håndtere. Erfaringen fra sosiale medier, er at de har en helt klar tendens til å skape en form for avhengighet og det skjer gjerne ved at man lar det meste av livet organiseres på f.eks Facebook. Der har man enkel tilgang til alle venner og kontakter, det genereres enorme mengder nyheter og det legges opp til å være meget lettvint. Og når livet ute blant folk så til de grader blir kansellert som følge av en pandemi, er det genialt å bruke Facebook for å holde kontakt og være oppdatert. Så er det vel samtidig få steder hvor man blir bombadert med så mye uønsket reklame, mobbing og negativitet som nettopp på sosiale medier.

Jeg er den første til å innrømme at jeg nok har vært mer avhengig av Facebook, enn hva blogginnlegget fra 2015 tilsier. Det har blitt en vane å sjekke hva som skjer, man ønsker å få likes på ting man poster og det blir fort til at man bruker mer tid enn nødvendig på nett. Så holder det ikke å oppdage at man er en smule avhengig, hvis det ikke får noen konsekvenser. Jeg har stor tro på at man alltid har et valg og når man møter en utfordring, så gjør man noe med det eller ikke. For meg handler livet om at jeg ønsker å være til stede for meg selv og de jeg har rundt meg. Jeg ønsker også å ha det så bra som mulig, med de erfaringer og situasjoner som oppstår. Mye av det som skjer utenfor meg selv har jeg liten eller ingen kontroll over. Jeg har også opplevd livets krumspring gjennom erfaringene til familie og venner, når de plutselig står i nye og kanskje vanskelige situasjoner. Også det noe jeg har liten eller ingen kontroll over. Derfor blir det enda viktigere for meg å ta kontroll over alt jeg kan gjøre noe med og sørge for at jeg gir meg selv muligheten for best mulig livskvalitet. Og den finnes der livet leves, ikke på sosiale medier…

Språkets makt…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Språk er en finurlig greie. Språk sier veldig mye om hvem vi er som mennesker. Det sier noe om hvor vi kommer fra, hvilken tid vi er vokst opp i, hvilke samfunnslag vi tilhører eller hva slags utdannelse vi har. Noen behersker flere språk og har dermed fordelen av å kunne gjøre seg forstått overfor ulike nasjonaliteter. Språk kan også si noe om en religiøs bakgrunn og tilhørighet, eller kanskje uttrykke fullstendig mangel på den dimensjonen. Uavhengig av hvilke kategorier man faller inn i når det gjelder språk, så betyr språk noe for alle mennesker og ikke minst betyr det noe hvordan man bruker det.

Det er noe fint med et stort mangfold i det språket som omgir oss og det er viktig at vi kan definere oss i ulike retninger ved hjelp av en fargerik språkdrakt. Språket utfolder sin magi gjennom vakker sang og bærer oss inn i dypet av poesien, med ord som trøster eller gjør oss litt ekstra yr. Men språket har også en bakside og når man møter den i all sin stygge kraft, er det noen ganger vanskelig å stå oppreist…

Man skal ikke plage andre. Man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre som man vil.

Kardemommeloven /Thorbjørn Egner

Når språk blir brukt for å definere andre og skape oppfatninger som ikke stemmer med virkeligheten, er det ikke lenger så vakkert. Ordlyd og debattklima er blitt mye hardere enn før, og vi har tilsynelatende fått ett nytt sett med regler for hvor lite vi trenger å bry oss om andre når vi uttaler oss i kommentarfeltene. Vi snakker i større grad om person framfor sak, spesielt når det gjelder tema hvor vi er grunnleggende uenige. Det snakkes til hverandre på en tøffere måte annet hvert år når det er kommune- og stortingsvalg og de stygge karakteristikkene fortsetter å komme til overflaten hvert år i juni.

Det som for mange hører barndommen til, nemlig kardemommeloven, er en ganske fin rettesnor for hvordan man velger å bruke språket. For det er et valg å være hyggelig eller drittsekk når man snakker til og om andre mennesker. Vi må alle tenke gjennom hvordan vi velger å bruke språket vårt hver dag, i møte med familie og venner, kolleger eller trosfeller. Ikke minst må vi velge hvordan vi bruker språket vårt når vi møter mennesker med andre oppfatninger enn oss selv. Vi trenger jo absolutt ikke å være enige med alle i ett og alt, men når man ikke har noe hyggelig å si er det fullt mulig å la vær…