Kategori: Litt av hvert…

Hvem er jeg og hvor skal jeg?

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Når jeg begynte å skrive blogg for ca 1.5 år siden, så var det en ganske annerledes opplevelse for min del og noe jeg absolutt ikke var vant med. Det var et av kravene til det studiet jeg tok og noe jeg bare måtte gjøre. Det fine med å skrive blogg i forbindelse med studiene, var selvfølgelig at vi alltid hadde et emne vi skulle blogge om… Det var ikke alltid like interessant, noe som kanskje resulterte i variabel kvalitet på innleggene, men det var en ganske god måte å tilegne seg kunnskap på. Når man skriver om noe, så må man jo faktisk vite litt om det man skal skrive om….

Etter at jeg avsluttet studiene i fjor sommer, begynte jeg å blogge om mer personlige ting. I etterkant av studiene kom innleggene nokså regelmessig og det var en blanding av trivielle og mer dyptgående innlegg. I det siste har jeg oppdaget at jeg sliter med å sette meg ned for å skrive nye innlegg og jeg har også hatt vanskelig for å skjønne hvorfor. Helt til jeg plutselig innså at livet faktisk er ganske sammenlignbart med det å studere. Jo mer kunnskap man har om et emne, dess lettere er det å skrive et godt blogginnlegg eller gjøre det bra på eksamen…

Det framstår som nokså paradoksalt, at jeg i en alder av 42 år føler jeg vet mindre om livet og hvor jeg skal enn jeg gjorde for 20 år siden… Det har forhåpentligvis å gjøre med at jeg som 42 åring har bedre innsikt i livet med alle dets krumspring, og kun derfor føler at jeg har mindre oversikt enn tidligere. Jeg vet jo at jeg har masse erfaring fra ulike stadier i livet og jeg har også tilegnet meg akademisk kunnskap, som burde tilsi at jeg skulle hatt en annen (og bedre) oversikt enn det jeg faktisk har. Kanskje det rett og slett har å gjøre med at livet ikke ble helt som forventet av mitt 22 årige jeg, og når jeg har brukt de siste årene til å rydde i følelser og tanker, så har jeg oppdaget at jeg faktisk ikke kjenner meg selv så godt?,

Uvissheten om hvor jeg skal og hva jeg har lyst til å gjøre i livet mitt, er heldigvis noe som kan endres. Kanskje er det enda tid til å realisere de tingene og leve det livet jeg så for meg for 20 år siden. Men det kan godt tenkes at jeg er i nåværende situasjon for å stake ut en helt annen kurs i livet mitt. Det vanskelige midt i det hele, er nettopp det å ikke vite…

Alle gode ting er 3…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Vi har vel alle hørt og brukt uttrykket «alle gode ting er 3», men ikke nødvendigvis i den samme konteksten… Min erfaring er at uttrykket primært er positivt, eller brukes i en gitt situasjon for å gjøre noe kjipt mer positivt. Det kan for eksempel lett tolkes dit hen at det har med flaks å gjøre, som at «den 3 gangen blir alt perfekt». Det blir for såvidt også bekreftet av den engelske varianten «third time lucky»!

Jeg kan koble uttrykket til mange forskjellige situasjoner og sammenhenger, men i dette innlegget har det med kake å gjøre! På fredag satt jeg med iPaden i fanget og kikket gjennom kakeoppskrifter på matprat.no, fordi jeg skulle ha middagsbesøk lørdag kveld. Jeg er utrolig glad i desserter og kaker, men i det siste har jeg gjort det lettvint og lagd sjokolademousse til omtrent hvert eneste middagsbesøk. Ikke at det ikke er godt, men variasjon er alltid hyggelig… 

Etter å ha søkt på «kake» inne på matprat og scrollet nedover de mange oppskriftene som dukket opp, fant jeg oppskriften på  japansk ostekake med tre ingredienser. Jeg er kjent med at det finnes utallige varianter av ostekake, med verdenskjente New York Cheesecake høyt oppe på lista. Og jeg har også reist endel, så derfor vet jeg at bakte ostekaker er minst like vanlig som den norske varianten med kjeksbunn og rødt gelelokk. Det jeg absolutt ikke forbinder med ostekake, er Japan… Men etter å ha kikket i oppskriften for å se hva de 3 ingrediensene var, så ble jeg fort enig med meg selv om at denne måtte testes. For hvem liker vel ikke kake med sjokolade i? 

Ingredienser ble kjøpt inn og i går ettermiddag ble kaken bakt, til stor fornøyelse for både middagsgjest og vertskap. I tillegg til at det er meget få ingredienser, så er det også en veldig enkel kake å lage. Det kreves lite forarbeid og det er relativt få prosesser i løpet av den tiden som trengs. Ettersom det kun er sjokolade, egg og kremost i kaken, fungerer den også fint for de med cøliaki.

Japansk ostekake!

Den japanske ostekaken bekreftet at alle gode ting er 3, her i form av sjokolade, egg og kremost, og det vanskeligste var å ikke spise den opp med en gang! For så god var den… 

Ut i naturen…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Noen ganger trenger man bare å slappe av, koble ut og bruke et minimum av energi… Det beste med denne årstiden, er at dagene strekker seg og lyset både begynner tidligere og varer lengre. Det i seg selv er en kilde til overskudd og når man er så privilegert at man bor rett ved fantastisk turterreng, skal det vanskelig gjøres å få det bedre! 

Baneheia/Bymarka er noe av det fineste jeg vet når det gjelder turterreng i Kristiansand og jeg kunne med fordel brukt området enda mer. Det fins et mylder av stier på kryss og tvers, og mulighetene for å gå nye løyper oppleves nærmest som uendelig.  En av de beste turene å gå, er opp via Bånetjønn til Bervannet og tilbake over Lochners løype ned til Ravnedalen. Da får man en god rundtur med både rasteplass og bademulighet ved Bervannet, variert terreng og tidsmessig en tur som tar ca 2 timer i nokså normalt tempo. Ønsker man høy puls helt fra starten, er det selvfølgelig mulig å gå andre veien og begynne turen via trappene i Ravnedalen… Hvis man skal tro nyere forskning, så er det ikke bare den fysiske helsen som har godt av å komme seg ut i naturen. Det er nylig påvist at nærhet til grønne omgivelser endrer hjernen vår og demper bekymringer.  Allerede etter 3 minutter synker stressnivået…

Demning…
Utsikt fra Hellestøvarden…
På vei til Bervannet…

Det er selvfølgelig ikke alltid man har mulighet for å gå lengre turer, så da er det hyggelig å bare ta en tur rundt Stampa eller bruke lysløypa. Ellers er det praktisk å bo i kvadraturen og kunne benytte både Grim og Lund for en kveldstur. Det viktigste er jo egentlig ikke at man går så veldig langt, men heller å komme seg ut av godstolen og få bevegd seg litt før dagen er omme. Uansett hvor kort turen er, så er det likevel bedre enn å sitte hjemme… 

Otra ved solnedgang…

Når livet tar pause…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

De fleste har sikkert hørt uttrykket writers block, eller skrivesperre som det så fint heter på norsk. Det er en forfatters verste mareritt og er visstnok ikke helt uvanlig når man jobber med den berømte oppfølgeren, etter en suksessrik debut som skribent. Som blogger må jeg innrømme at problematikken ikke er like stor, selv om dette innlegget er det første på veldig lenge. Det som vel kanskje er en større utfordring, er at livet mitt har fått en slags skrivesperre…

Jeg ble uteksaminert med en bachelor i fjor sommer og var selvfølgelig veldig godt fornøyd med det, etter at en 20 år lang «karriere» som student var over. Som de fleste sikkert kjenner til, er man høy på både seg selv og livet generelt når man oppnår noe man har jobbet mot over en lengre periode. For min del var det meget tilfredsstillende å kunne hente posten 26 juni i fjor og åpne et brev fra UiA, hvor jeg fant et diplom på ferdigstilt grad. Det som var det problematiske, var at jeg nå måtte forholde meg til hvor ferden skulle gå videre. Jeg mener ikke at det var problematisk for meg at jeg skulle begynne å jobbe igjen, det vanskelige var å forholde seg til hva jeg skulle jobbe med…

Det hadde nok ikke vært den samme problemstillingen, dersom jeg ble ferdig med en bachelor etter å ha studert sammenhengende mens jeg var ung. Det at jeg brukte til sammen 20 år på en bachelor, sier jo sitt om at jeg har vært usikker på hva jeg ville eller i det minste, at jeg har forandret mening underveis. Den største utfordringen, har nok likevel vært at jeg gikk på en smell sommeren 2012 og dagens «skrivesperre» i livet mitt, skyldes nok aller mest etterdønningene derfra…Den prosessen som skjer i hode og kropp ved et sammenbrudd, er sikkert veldig forskjellig fra person til person. Noen takler det absolutt ikke, andre finner veien ut av det og opplever at man blir styrket som menneske ved å overkomme utfordringene. Men jeg tror de fleste er enige i at det kan være ganske slitsomt til tider og at man i tillegg lever med konsekvensene av et krasj mye lenger enn man er klar over, eller gir uttrykk for utad…

Hva gjør man så, når livet har gått på en real writers block? Jeg har ikke noen gode svar på akkurat det, selv om jeg gjerne skulle servert en 20 siders fasit på emnet! Jeg vet bare at jeg fortsetter kampen for å overkomme skrivesperren, slik at livet mitt kan publisere de neste kapitlene… Og neste gang du spør meg om hva jeg kunne tenkt meg å jobbe med, så er kanskje svaret noe helt konkret kontra det «vet ikke helt, men noe som kombinerer kommunikasjon med service og reiseliv » som du får for øyeblikket!

Bertes
Natur, i kombinasjon med godt vær og musikk på øret, kan gjøre underverk for en sliten sjel…