Kategori: Litt av hvert…

Kresen eller bare utgått på dato?

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Er du egentlig bare skikkelig kresen? Siden du er singel, altså…  Spørsmålet kommer med jevne mellomrom og jeg pleier å svare at jeg ikke er kresen, men at jeg vet hva jeg liker. Så kan man jo begynne å lure på om det kanskje stemmer likevel, ettersom jeg har vært singel i 6-7 år og fortsatt ikke har noe som helst på gang av den romantiske sorten! Det at jeg blir 43 år om mindre enn én måned, er jo ikke med på å gjøre saken så mye bedre akkurat… Det kjennes som om tida går altfor fort og jeg har fått en helt annen forståelse av hva kvinner mener, når de sier at den biologiske klokka tikker. Rett over 40, sier du, mens du smiler og legger til at 40 er det nye 30! Jeg takker for oppmuntringen og nevner forsiktig at homofile menn over 35 anses for å være gamle og 40 er garantert det nye 50 i min verden. Jeg trøster meg med at sex-appealen for mannlige kjendiser øker proporsjonalt med alderen og håper det vil gjelde for meg også…

Det er nok mange faktorer som spiller inn i forhold til at jeg er singel, som for eksempel at mange flytter til Oslo, eller andre større byer, og derfor er det litt manko på tilgjengelige menn i Kristiansand. En annen årsak er muligens at jeg ikke har engasjert meg tilstrekkelig i de riktige miljøene, men bør man gå i visse miljøer kun basert på legning? Jeg er komfortabel med egen legning, men jeg velger stort sett venner og miljø ut fra andre kriterier enn at jeg er homo… Og så må man ikke glemme den romantiske faktoren være på riktig sted, til riktig tid! Kanskje jeg bare har vært på feil sted eller til feil tid…

Noe som er mye verre enn at jeg har frekventert de gale miljøene til feil tid, er hvordan hele samfunnet har forandret fokus og blitt mye mer overfladisk. De siste årene har vi skiftet fokuset over til sosiale medier og hvis man ikke deltar, så har man allerede tapt! Ikke bare skal man være på hugget for å fremme sin egen karriere eller bedrift, man skal også være tilgjengelig 24/7 og helst ikke ha for mye morratryne… De sosiale mediene har revolusjonert hvordan vi ser ting og hvordan vi framstår! Det er selvfølgelig positivt med utvikling, men er all utvikling til det gode? Mine foreldre var ungdommer på slutten av 1950 tallet og min mor uttalte en gang stor glede over å få vokse opp i en tid uten mobiler og data. Det var en tid hvor man ikke hadde så god økonomi, men hvor man hadde tid til hverandre. Nå lever vi i et av verdens rikeste land og har det velferdsmessig godt, men ingen har tid til hverandre! Fokuset på det overfladiske, det perfekte, det vakre har blitt så sterk at vi ikke lenger ser forbi fasaden! Er vi mennesker blitt ferskvare, som utgår på dato når vi ikke lenger har et riktig ytre? Og står vi i fare for å glemme hvordan vi kommuniserer med hverandre, hvis ikke det skjer via de ulike sosiale mediene?

Til tross for de mange mulighetene som fins via internett og sosiale medier, så er jeg fortsatt singel. Jeg har testet ut forskjellige nettportaler og bruker jevnlig ulike apper på mobilen for å se hvem som fins i nærheten. Men selv om man plutselig sitter med hele verden i fanget, så er det likevel ikke noe lettere å finne den man ønsker å dele livet med. Det blir vel egentlig bare vanskeligere når alt skjer på nett, hvor man er prisgitt det inntrykket noen ønsker å formidle. Når man treffer mennesker ute i virkeligheten, er sjansen mye større for at man danner seg et riktig førsteinntrykk. Det er også enklere å bli kjent med det som skjer bak fasaden og det er på sikt det viktigste når man har lyst på kjæreste. Hva betyr vel et fint ytre, hvis ikke det indre holder mål? Så lever jeg godt med å bli kalt kresen og ikke minst i vissheten om at det i hvert fall ikke er meg som er utgått på dato…

Optimistens delirium…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Regnet drypper i ujevn rytme, helt uten forvarsel og det frister lite å oppholde seg utendørs. Inne strømmer klassisk musikk ut av høyttalerne, lukten av røkelse brer seg i rommet og undertegnede sitter med forvirrede tanker i hodet…tanker som står i sterk kontrast til vakre toner fra fiolin og flygel.  

Hodet holder på å eksplodere og skriket undertrykkes av hensynet til alle andre… Vonde ledd og muskler er bare småtteri, sammenlignet med den smerten som infiltrerer hjernen på de mest fandenivoldske måter! Uvissheten sniker seg inn som destruktivt ugress og tar bort den siste rest av trygghet! Det koster mer enn det smaker å være midt i livet og ikke ha noen som helst retning å forholde seg til… 

De positive tankene gravlegges og får lov til å hvile seg i påvente av morgendagen. Håpet om at alt ordner seg vil aldri forsvinne, men enn så lenge eksisterer det ikke… Noen ganger skal det være lov å ikke ha det bra, selv for en evig optimist!

Sammen er vi sterke…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Denne helga er det Skeive Sørlandsdager i Kristiansand og jeg hadde i grunnen ikke tenkt å delta… Jeg definerer meg i aller høyeste grad som en stolt homofil mann og det er absolutt en viktig del av min identitet, men det er heller ikke alt hva jeg er! Jeg er først og fremst et menneske som, på lik linje med alle andre, har oppturer og nedturer i løpet av livet, og som ønsker å skape trygge rammer for meg selv og de som er en del av livet mitt. Min seksuelle identitet er min egen og samfunnet som sådan har ingenting med den å gjøre, til tross for at enkeltpersoner og trossamfunn synes det er riktig og viktig å blande seg! Jeg krever respekt for det helhetlige mennesket jeg er, uten at jeg skal ha noen spesielle rettigheter fordi jeg er homofil. Men jeg skal heller ikke ha færre rettigheter som et resultat av det… 

De siste årene har det til tider vært ganske komplisert å være kristen og homofil, mye på grunn av debatten som har rast innad i kirken og, som en konsekvens av det, i samfunnet forøvrig. Og det er ikke alltid like lett å være kristen når man beveger seg i de homofile miljøene heller. Men jeg har egentlig aldri opplevd det som spesielt vanskelig å være åpen homofil i Kristiansand. Under Kirkemøtet i Trondheim konkluderte man med at Kirken kan leve med to syn og at likekjønnede par på sikt skal kunne gifte seg i kirken. Det går altså fremover i Den Norske Kirke og det er jeg selvfølgelig takknemlig for. Samtidig virker det som om Kristiansand er i ferd med å ta noen skritt tilbake… 

I løpet av fjorårets arrangement ble det fort vist misnøye, ved at noen klippet ned og fjernet alle 8 regnbueflaggene som prydet Lundsbroa. I år skjedde det igjen og viser at det fins individer som åpenbart ikke klarer å glede seg på andres vegne og heller ikke respekterer det menneskelige mangfoldet. Jeg er trygg i meg selv og min identitet som homofil, men det bryr meg likevel ganske mye når jeg opplever at min identitet blir angrepet. Den totale mangelen på respekt for en hel minoritetsgruppe, viser mer enn noengang hvorfor det er viktig å feire mangfoldet gjennom Skeive Sørlandsdager! Jeg hadde et lite håp om at det ikke var like nødvendig å delta i årets Pride, fordi vi som samfunn var kommet lenger, men allerede før festivalen startet ble jeg motbevist. Og selv om jeg ikke har tenkt å delta i alle arrangement i løpet av helga, så skal jeg i hvert fall gå i paraden som den stolte homofile mannen jeg er!

Tanker om livet…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Livet er ikke alltid like lett… men det er like fullt livet! Drømmer blir ikke alltid gjennomført, men underveis møter man andre og nye utfordringer, og skaper opplevelser som ikke fantes i utgangspunktet. Det vakre med å være menneske, er at det ikke alltid er så enkelt… Dersom alt hadde gått på skinner, ville man mistet mange dyrebare opplevelser som kanskje er essensielle for hvem man blir. Verdien av å ha opplevd glede, kjærlighet og eventyr, blir sterkere når man opplever sorg, smerte og nederlag. Det vonde kan på mange måter speile det vakre og begge er viktige for å kjenne at man lever!