Det begynner å bli noen år siden avisen så dagens lys for første gang, nærmere bestemt noen hundre år… De første skikkelige aviser ble utgitt på 1700 tallet og forandret måten man kommuniserte på. Avisen bidro på sett og vis til en demokratisering av det trykte mediet og nådde et større antall mottakere enn boken. Avisene ble utgitt oftere, gjerne ukentlig eller daglig og anses som ferskvare på en helt annen måte enn bøkene. Det var likevel slik at ulike aviser hadde forskjellig innhold, eller i det minste ulik vinkling på samme sak. Det utslagsgivende i en slik sammenheng var hvem som eide og dermed styrte avisen i en eller annen retning. Avisene var velegnet som talerør for ideologiske budskap og politikk, reklame, såkalte høykulturelle begivenheter eller nyheter og saker av lokal interesse.

Vi som forbrukere har endret oss ganske mye i moderne tid og spesielt de siste 30 årene… Til tross for at vi fortsatt har en av verdens mest gunstige arbeidsuker i antall timer, så har vi fått en travlere hverdag. Det stilles helt nye krav til hva man skal rekke i løpet av en dag og de fleste er blitt superbrukere når det gjelder multitasking. Hvordan har dette påvirket avisens utvikling?

Den største forskjellen er selvsagt at vi nå har nettaviser og nyhetene kan derfor leses til alle døgnets tider på forskjellige plattformer. Men er økt tilgjengelighet nødvendigvis en garanti for godt innhold? I vår travle hverdag skal vi som nevnt rekke så mye mer enn før og har således andre lesevaner enn tidligere, i tillegg til dårligere tid. Det er derfor helt naturlig at nettavisen konsentrerer seg om kortere artikler og det vil selvfølgelig være viktig med riktig overskrift og layout, slik at vi tiltrekkes til akkurat den artikkelen. I motsetning til antall solgte aviser i gamle dager, dreier det seg nå i større grad om antall klikk på de ulike sakene. Vi leser det vi syns er interessant, eller sagt på en annen måte: Vi leser det som fanger vår interesse! En annen forskjell fra papiravisen er at nettavisen ikke har den samme korrekturlesingen, slik at det blir mer vanlig med dårlig språk i nettavisene som et resultat av tidspress. Nettavisen har i noen tilfeller færre journalister enn papiravisen, av og til kan det være snakk om ansatte som har mer kompetanse på it enn journalistikk og dette kan igjen gå utover det kvalitative i artikkelen.

I artikkelen ”Liker best analsex” har reporteren satt fokus på hva som leses på nett og hvordan det tilsynelatende er blitt slik at vi har gått bort fra å lese de viktige reportasjene, til fordel for de mest sensasjonelle og trivielle artikler. Det refereres til en kommentar som fikk betraktelig flere klikk når ordet analsex var med, enn når den riktige overskriften ble brukt. Det har sannsynligvis en sammenheng med at vi som forbrukere fortsatt ser på nettmediet som underholdning og når vi surfer i en nettavis er vi mer opptatt av kvantitet enn kvalitet. På den annen side er jo både The New York Times og The Guardian representert med egne nettaviser og de kan vel ikke akkurat beskyldes for å skrive kort og trivielt, selv på nett….

I 2015 er det nøyaktig 20 år siden Norge fikk sine første nettaviser og de fleste har nå tilgang til en eller flere aviser i nettutgave. Det som er bra med nettavisene, sammenlignet med den tradisjonelle papiravisen, er at de oppdateres flere ganger i døgnet og viktige saker blir som regel oppdatert fortløpende. I tillegg vil alle saker som er skrevet og publisert i en nettavis, alltid være tilgjengelige og kan derfor benyttes som ressurser eller referanser i nye saker.

Nettavisene er blitt symptomatiske for det samfunnet vi lever i! Vi har det travelt og er ofte på vei videre til noe nytt. De fleste er som regel opptatt med å planlegge hva som skjer i morgen, neste uke eller neste år og glemmer kanskje å leve litt her og nå. Likedan er nettavisene alltid i forandring og det er selvfølgelig viktig å være oppdatert med alt det siste av nyheter til enhver tid. Men det fører til en litt annen problemstilling enn for papiravisene, hvor journalistene har deadline om en eller flere dager når de produserer en reportasje. Nyhetsredaksjonen i en nettavis er like avhengig av å innhente nytt stoff som de tradisjonelle avisene og har sannsynligvis ikke bedre tilgang på journalister enn tradisjonelle aviser. Derfor kan det være lurt å benytte seg av den enorme brukermassen man finner tilgjengelig i nettmediet. Det flommer over av bloggere som skriver om alt mellom himmel og jord, på Facebook har de fleste en mening om det meste og mange saker finner sin begynnelse i syrlige tweets som omhandler både politikere og andre kjendiser!

CNN iReport

Nyhetsgiganten CNN har, gjennom sin tjeneste iReport, lansert en ny måte å involvere brukeren på og samtidig skaffe seg tilgang til nytt stoff på en lettvint måte. CNN henvender seg til forbrukeren og åpner opp for at alle kan bli ”journalister”, simpelthen bare ved å skrive inn med relevante nyheter og saker som skjer i nabolaget. Dette er en meget kostnadseffektiv måte å hente inn nyheter på og samtidig bygger CNN sin egen merkevare ved at publikum føler seg inkludert i prosessen.

Til sammenligning har ikke Kristiansands egen avis Fædrelandsvennen, vært like heldig i sin måte å innhente nyhetsstoff fra forbrukerne. Men så er de da heller ikke CNN!

Fødsel og dåp. Første skoledag. Konfirmasjon. Sertifikat og myndig ved fylte 18 år. Forelskelse, forlovelse, ekteskap. Alderdom og død.

Dette er noen av begivenhetene vi mennesker opplever i livet og siden vi alle er unike individer, kan vi med sikkerhet slå fast at vi opplever forskjellige ting til ulike tider. Men det vi har felles, er at vi som regel opererer etter en viss kronologi. Alle mennesker må bli født for å kunne dø. De fleste blir konfirmert, før de senere i livet enten blir samboere eller gifter seg og slik kunne vi fortsatt… Vi kan kanskje si at livet for et menneske i stor grad er lineært, altså at det begynner på et bestemt sted og beveger seg langs en linje mot et sluttsted. Så blir jo spørsmålet: hva er hypertekst og hvordan passer det inn i denne sammenhengen?

Hypertekst handler i stor grad om organisering og hvordan man kan gjøre dette på en ikke-lineær måte. Helt konkret består hyperteksten av forskjellige tekstbiter/noder, i åpen eller sluttet rekke, som er bundet sammen via elektroniske lenker. En node er ikke begrenset til det skrevne ord, det kan også være videoklipp, lydklipp eller bilder. Og når man klikker på de forskjellige lenkene, havner man ulike steder og derfor vil hver enkelt bruker ha ulike opplevelser fra det samme utgangspunktet.

Se for deg den romanen som ligger på nattbordet, som du ennå ikke har begynt på. De fleste vil sannsynligvis begynne å lese på første side og så fortsette gjennom boken side for side til de er ferdig. Det gjør man fordi handlingen er organisert lineært og det gir ingen mening i det hele tatt hvis man begynner midt i(eller leser slutten først, slik enkelte gjør). I hypertekst har man muligheten for å organisere boken på en helt annen måte. Det kan gjøres ved at man har et gitt startpunkt og så velger den enkelte selv hvor ferden går videre. Det er også fullt mulig å gjøre det opp til den enkelte hvor man vil starte, noe som gir en enda større frihet til leseren. Videre kan man trekke inn lenker som fører leseren til ulike videoklipp eller kanskje et lydklipp av en kjent skuespiller som leser utdrag fra boken. Mulighetene er med andre ord uendelige sammenlignet med den tradisjonelle, innbundne boka. Når man bruker hypertekst blir dynamikken en helt annen og basert på de aktive valgene som leseren tar, kan man nesten si at leseren blir en slags medforfatter. I alle disse valgene ligger også noen utfordringer. Man blir nødt å forsikre seg om at de forskjellige nodene står bra på egenhånd, slik at det gir mening om man bare utforsker en eller et fåtall av nodene. I tillegg er det vanskelig å vite hvilken forkunnskap den enkelte bruker har før han begynner på hyperteksten. Det er derfor viktig at man organiserer det hele på en god og oversiktlig måte, slik at leseren har de redskapene som trengs for å få en fullverdig opplevelse.

Hvis vi går tilbake til oss mennesker igjen, så kan vi kanskje stille følgende spørsmål: Lever vi livet så lineært og kronologisk som først antatt? På sett og vis gjør vi det, ettersom en del begivenheter er like for alle og følger et visst mønster på lik linje med hvordan en bok leses. Men vi er alle enkeltindivider som tar egne avgjørelser og organiserer livet vårt slik som det best passer oss selv, uten innblanding fra andre. Dermed kan vi kanskje si at livet leves etter hypertekstprinsippet i en lineær/kronologisk ramme?

Hva er vel bedre enn å sove litt ekstra lenge i helga og vite at sammen med den litt ekstravagante helgefrokosten, serveres en fyldigere utgave av favorittavisen din? Det å kunne ta seg god tid og fordype seg skikkelig i det som interesserer, må vel sies å være et av helgens privilegier. Slik har det sannsynligvis vært for mange i det ganske land så lenge avisen har eksistert, men takket være nettavisens inntreden ser det ut til at den tiden er i ferd med å forsvinne litt… Nå er det heller snakk om hvilket nettbrett man har tilgjengelig til det nykokte egget! Nettbrettet har absolutt ikke den samme sjarmen som en gammeldags avis, men blir opplevelsen nødvendigvis så mye verre?

Det er jo en kjensgjerning at papiravisen har sine begrensninger og det er sannsynligvis derfor den er på tapende front i forhold til nettavisene! Nyheter er ferskvare og en papiravis kommer som regel aldri ut mer enn en gang i løpet av en dag. Så vidt jeg vet er det ingen som forteller nyhetene at tidsfristen for trykkeriet nettopp er utløpt, de bare skjer når det faller dem inn…. Med nyheter på nett har avisen mulighet til å oppdatere så mye den ønsker og fortløpende mens det skjer. Sånn sett kan det jo godt være at en og samme sak blir oppdatert flere ganger i løpet av den tiden det tar å spise et nykokt egg!

Man vil også oppdage at en nyhetssak kan presenteres på forskjellige måter på nett, sammenlignet med sin litt antikvariske forgjenger. Bilder og diverse faktabokser har vært en naturlig del av feature og bakgrunnsreportasjer og er også en av årsakene til at disse passer perfekt i papiravisens magasinlignende helgebidrag. Når man tar slike saker inn i nettmediet, har man plutselig mange flere muligheter tilgjengelig. De samme bildene og faktaboksene kan selvfølgelig være med inn i nettversjonen av saken, men trenger ikke presenteres på den samme måten som i papirutgaven. Man kan velge å legge bildene i en karusell som bytter bilde hvert 5 sekund eller la de komme jevnt utover i reportasjen. Faktaopplysninger kan legges i lenker underveis i teksten der det er relevant, så blir det valgfritt for leseren hvorvidt det er av interesse å klikke på lenken og når. Og til forskjell fra papiravisen, så vil man også ha muligheten for å bruke videoklipp som utfyller reportasjen ytterligere og på den måten skape en mer levende opplevelse for leseren. I det hele tatt åpnes det mange spennende muligheter via nettavisen, som ikke er mulig når man velger papiravisen. Så blir vel spørsmålet om man trenger å være oppdatert hele tiden mens man nyter søndagsfrokosten eller om den gammeldagse papiravisen fortsatt kan sjarmere rundt frokostbordet…