Forfatter: Bjørnar Abusdal

8. Fra fullformat til antall klikk…

Den av Bjørnar Abusdalpå Digital Formidling KOM1094 kommentarer

Det begynner å bli noen år siden avisen så dagens lys for første gang, nærmere bestemt noen hundre år… De første skikkelige aviser ble utgitt på 1700 tallet og forandret måten man kommuniserte på. Avisen bidro på sett og vis til en demokratisering av det trykte mediet og nådde et større antall mottakere enn boken. Avisene ble utgitt oftere, gjerne ukentlig eller daglig og anses som ferskvare på en helt annen måte enn bøkene. Det var likevel slik at ulike aviser hadde forskjellig innhold, eller i det minste ulik vinkling på samme sak. Det utslagsgivende i en slik sammenheng var hvem som eide og dermed styrte avisen i en eller annen retning. Avisene var velegnet som talerør for ideologiske budskap og politikk, reklame, såkalte høykulturelle begivenheter eller nyheter og saker av lokal interesse.

Vi som forbrukere har endret oss ganske mye i moderne tid og spesielt de siste 30 årene… Til tross for at vi fortsatt har en av verdens mest gunstige arbeidsuker i antall timer, så har vi fått en travlere hverdag. Det stilles helt nye krav til hva man skal rekke i løpet av en dag og de fleste er blitt superbrukere når det gjelder multitasking. Hvordan har dette påvirket avisens utvikling?

Skjermdump fra www.nytimes.com
The New York Times er et godt eksempel på nettavis med kvalitet i alle ledd! Skjermdump fra nytimes.com

Den største forskjellen er selvsagt at vi nå har nettaviser og nyhetene kan derfor leses til alle døgnets tider på forskjellige plattformer. Men er økt tilgjengelighet nødvendigvis en garanti for godt innhold? I vår travle hverdag skal vi som nevnt rekke så mye mer enn før og har således andre lesevaner enn tidligere, i tillegg til dårligere tid. Det er derfor helt naturlig at nettavisen konsentrerer seg om kortere artikler og det vil selvfølgelig være viktig med riktig overskrift og layout, slik at vi tiltrekkes til akkurat den artikkelen. I motsetning til antall solgte aviser i gamle dager, dreier det seg nå i større grad om antall klikk på de ulike sakene. Vi leser det vi syns er interessant, eller sagt på en annen måte: Vi leser det som fanger vår interesse! En annen forskjell fra papiravisen er at nettavisen ikke har den samme korrekturlesingen, slik at det blir mer vanlig med dårlig språk i nettavisene som et resultat av tidspress. Nettavisen har i noen tilfeller færre journalister enn papiravisen, av og til kan det være snakk om ansatte som har mer kompetanse på it enn journalistikk og dette kan igjen gå utover det kvalitative i artikkelen.

I artikkelen ”Liker best analsex” har reporteren satt fokus på hva som leses på nett og hvordan det tilsynelatende er blitt slik at vi har gått bort fra å lese de viktige reportasjene, til fordel for de mest sensasjonelle og trivielle artikler. Det refereres til en kommentar som fikk betraktelig flere klikk når ordet analsex var med, enn når den riktige overskriften ble brukt. Det har sannsynligvis en sammenheng med at vi som forbrukere fortsatt ser på nettmediet som underholdning og når vi surfer i en nettavis er vi mer opptatt av kvantitet enn kvalitet. På den annen side er jo både The New York Times og The Guardian representert med egne nettaviser og de kan vel ikke akkurat beskyldes for å skrive kort og trivielt, selv på nett….

Alternativt kan man la avis være avis og heller nyte naturen...
Alternativt kan man la avis være avis og heller nyte naturen…

7. Når meningmann blir journalist….

Den av Bjørnar Abusdalpå Digital Formidling KOM1093 kommentarer

I 2015 er det nøyaktig 20 år siden Norge fikk sine første nettaviser og de fleste har nå tilgang til en eller flere aviser i nettutgave. Det som er bra med nettavisene, sammenlignet med den tradisjonelle papiravisen, er at de oppdateres flere ganger i døgnet og viktige saker blir som regel oppdatert fortløpende. I tillegg vil alle saker som er skrevet og publisert i en nettavis, alltid være tilgjengelige og kan derfor benyttes som ressurser eller referanser i nye saker.

Nettavisene er blitt symptomatiske for det samfunnet vi lever i! Vi har det travelt og er ofte på vei videre til noe nytt. De fleste er som regel opptatt med å planlegge hva som skjer i morgen, neste uke eller neste år og glemmer kanskje å leve litt her og nå. Likedan er nettavisene alltid i forandring og det er selvfølgelig viktig å være oppdatert med alt det siste av nyheter til enhver tid. Men det fører til en litt annen problemstilling enn for papiravisene, hvor journalistene har deadline om en eller flere dager når de produserer en reportasje. Nyhetsredaksjonen i en nettavis er like avhengig av å innhente nytt stoff som de tradisjonelle avisene og har sannsynligvis ikke bedre tilgang på journalister enn tradisjonelle aviser. Derfor kan det være lurt å benytte seg av den enorme brukermassen man finner tilgjengelig i nettmediet. Det flommer over av bloggere som skriver om alt mellom himmel og jord, på Facebook har de fleste en mening om det meste og mange saker finner sin begynnelse i syrlige tweets som omhandler både politikere og andre kjendiser!

CNN iReport

Nyhetsgiganten CNN har, gjennom sin tjeneste iReport, lansert en ny måte å involvere brukeren på og samtidig skaffe seg tilgang til nytt stoff på en lettvint måte. CNN henvender seg til forbrukeren og åpner opp for at alle kan bli ”journalister”, simpelthen bare ved å skrive inn med relevante nyheter og saker som skjer i nabolaget. Dette er en meget kostnadseffektiv måte å hente inn nyheter på og samtidig bygger CNN sin egen merkevare ved at publikum føler seg inkludert i prosessen.

Til sammenligning har ikke Kristiansands egen avis Fædrelandsvennen, vært like heldig i sin måte å innhente nyhetsstoff fra forbrukerne. Men så er de da heller ikke CNN!

Blir man avhengig av Facebook?

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...5 kommentarer

For et par dager siden fikk jeg besøk av en god kamerat og vi kom til å snakke litt om sosiale medier, basert på det forrige blogginnlegget jeg skrev. Kameraten min er, i motsetning til de fleste av vennene mine, ikke på facebook eller andre sosiale medier. Han har bevisst valgt å bruke tiden sin med familie og venner, framfor å surfe på de sosiale mediene så fort anledningen byr seg. Jeg har derimot et forhold til facebook, siden det er en lettvint måte å kommunisere med familie og venner som bor i utlandet. I tillegg blir facebook en aggregator for nyheter og andre innlegg som jeg synes er interessante, og som det er greit å samle på ett sted. Men hvor ofte er jeg egentlig på facebook for å skrive med venner, sammenlignet med det antall ganger jeg bare er inne i løpet av en dag? Jeg har bevisst valgt å bruke tiden min annerledes på sosiale medier i løpet av de siste ukene, men er jeg likevel avhengig?

Sliter med facebookavhengighet!

Kameraten min utfordret meg til å droppe facebook i 48 timer, for å se om det lot seg gjøre og deretter skrive et blogginnlegg om det. Han innrømmet til og med at han ville likt å lese at jeg ikke klarte det, for da hadde det faktisk bevist et poeng angående facebookavhengighet. I det døren lukket seg bak ham, hadde jeg mest lyst til å gå rett inn på facebook for å sjekke hva som var skjedd siden sist… Det jeg gjorde i stedet, var å gå til innstillinger på mobilen og fjerne alle varslinger fra facebook, instagram etc. Et av argumentene mine var at jeg brukte de sosiale mediene og ikke omvendt. Og likevel hadde jeg ikke valgt å ta vekk varslinger i appen før nå… Resultatet tidligere har selvfølgelig vært at jeg har gått inn på facebook hver gang det står røde tall i appen, så sant jeg har hatt anledning. Og da blir jo spørsmålet hvem som bruker hvem?

I løpet av de to døgnene som har gått fra jeg mottok utfordringen, har jeg ikke vært inne på facebook en eneste gang! Har livet mitt blitt fattigere av den grunn? Absolutt ikke! Jeg har jo ikke gått glipp av noe viktig, for de som virkelig trenger å få tak i meg bruker jo ikke facebook… de ringer eller sender en sms! En konsekvens av å ikke bruke facebook i to døgn, er at jeg heller ikke har vært spesielt aktiv på instagram og snapchat. Jeg har ikke bevisst gått inn for å droppe sosiale medier som sådan, det har bare ikke vært så viktig for meg… Min erfaring i løpet av to korte døgn, er at facebook genererer en viss avhengighet og denne sprer seg så videre til andre sosiale medier. Jeg vil definitivt ikke klassifisere meg som uhelbredelig avhengig av facebook, men dette forsøket har nok gjort sitt til at jeg vil revidere den videre bruken! Alle varslinger kommer til å forbli avslått og jeg vil også prøve å begrense hvor ofte jeg er inne i løpet av en dag. Kameraten min foreslo at jeg burde droppe facebook og heller sluse venner inn på bloggen, for å holde kontakt der. Hvorvidt det skjer, er jeg litt usikker på… men det er hvertfall en mye mer realistisk tanke nå, enn det var for to døgn siden!

Sosiale medier eller sosial omgang?

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

For 3 gang denne uken sitter jeg innlogget på wordpress og skriver et blogginnlegg… Ikke nok med at jeg allerede har skrevet 2 fagrelaterte innlegg, nå sitter jeg faktisk her og blogger av egen fri vilje. Hvem hadde vel trodd det for 4 mnd siden? Ikke jeg, hvertfall! Jeg var vel heller sånn passe skrekkslagen, med innslag av dårlig humør, den dagen jeg innså at det å skrive blogg var en del av vårsemesteret…

I faget digital formidling skriver vi en refleksjonsblogg over et gitt tema som er nytt hver uke og i aller høyeste grad relevant for faget. Sånn sett er det å skrive blogg et utmerket hjelpemiddel, for i selve refleksjonen finner man nye vinklinger og lærdom om de aktuelle emnene. Og siden faget heter kommunikasjon, så har vi naturlig nok reflektert over emner som er knyttet opp mot digitale plattformer, sosiale medier og andre interessante tema… Dette har ført til at jeg har fått et helt annet forhold til de forskjellige sosiale medier og min egen bruk av disse! Jeg har blitt mer bevisst på hvordan jeg bruker tiden min overfor venner… Trenger jeg å bruke så mye tid på å sjekke inn, oppdatere status, ta nye bilder eller sjekke hva som skjer generelt på Facebook når jeg er sammen med andre? Hvorfor er det som skjer online så mye viktigere enn de som sitter på andre siden av bordet?

Det handler rett og slett om en grunnleggende respekt for andre mennesker, eventuelt mangel på sådan, og det faktum at deres tid er like viktig som jeg opplever min egen!! Når vi velger å sjekke diverse apper mens vi er sosiale med andre mennesker, så sier vi jo egentlig at «du er ikke like viktig som det nye bildet som nettopp ble lagt ut på facebook». Er det virkelig slik vi vil ha det? Jeg tror en konsekvens av sosiale medier vil bli at det etterhvert er mer eksklusivt å være tilstede i det virkelig liv! Nå som alle har tilgang til det meste via smarttelefon, nettbrett og datamaskiner, så er det ikke lenger noe for spesielt interesserte eller de som er tidlig ute… De har allerede vandret videre til neste nye ting, mens størsteparten fremdeles er opptatt av å ha flest mulig likes på instagram eller størst antall venner på facebook! For egen del er sosiale medier mer blitt et redskap for å holde kontakt med familie og venner som ikke bor i Norge, en måte å promotere meg selv på profesjonelt og ikke minst følge med på det som skjer på forskjellige fronter. Men når det gjelder sosiale medier kontra sosial omgang, så er det liten tvil om at jeg velger det siste!!