Forfatter: Bjørnar Abusdal

O Jul med din glede…??

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Desember 2015 har vært litt annerledes enn tidligere år… Det mest synlige på Sørlandet er nok den totale mangelen på snø og vinter generelt, hvor det tidligere i det minste har vært ett par minusgrader å vise til. I år har vinteren for det meste bestått av plussgrader og ekstreme vind- og værforhold, som for noen har ført til totale ødeleggelser. Det kan virke som om barndommens vinter fra 70-tallet, med diverse snømenn og høye fonner, er helt forsvunnet. Personlig har jeg ikke det store behovet for snø i byen, det er egentlig greit når den holder seg på høyfjellet. Men det hadde selvfølgelig bidratt til den tradisjonelle postkort-stemningen i morgen, dersom vi hadde et hvitt dekke i gatene når julen ringes inn…

Hvis vi ser bort fra været, så har det vært en ganske kald høst og vinter i landet vårt! Årets adventstid har vært preget av en debatt som står i sterk kontrast til julens budskap. Flyktningene har vært diskutert over lengre tid i de fleste medier og vi ser at det benyttes retoriske storslegger på begge sider i kampen mot annerledes tankegang.  I morgen leses juleevangeliet i de mange kirker rundt om i landet og vi får nok en gang høre om Jesusbarnet som blir født i en stall, fordi det ikke var husrom å oppdrive for den lille familien. 2000 år etter sitter vi her i et av verdens rikeste land og nekter å gi husrom til de mange som rømmer fra krig og elendighet. Som sammenlignet med oss ikke har spesielt mye materielt sett, men som likevel kanskje har mer enn oss… De har ett samhold og en kjærlighet for sin neste som, tilsynelatende, er i ferd med å forsvinne for den generelle nordmann!

Her på haugen er vi mer opptatt av å kjøpe gaver til alle vi kjenner og julehandelen øker for hvert år. Allerede i begynnelsen av oktober begynner kakemenn og julemarsipan å dukke opp i butikkene og de store kjedene drar etterhvert i gang spektakulære julekampanjer. Det er kanskje bare blitt slik i vårt travle samfunn, at den enkleste måten å vise omsorg og kjærlighet på er å gi gaver. Eller muligens er det et tegn på at vi blir mer og mer følelsesmessig avstumpet, som et resultat av at vi hele tiden skal være perfekte og leve opp til andres forventninger? Det som i hvert fall er helt sikkert, er at mange blakker seg helt og pådrar seg unødvendig gjeld som takk for at man lever opp til et usunt press om å være best på julegaver! Uavhengig av religion eller om man ikke bekjenner religion i det hele tatt, så kunne man ha godt av å bruke tiden på andre ting enn å løpe i butikker. Det er kanskje bare et spørsmål om tid før «Løp og kjøp» har tatt over for  «God Jul», som den hilsenen vi gir hverandre i dagene rundt 24 desember…

Den tiden man bruker sammen med andre, rundt middagsbordet, på kafé eller ute i naturen, er sterkt undervurdert. I vår travle hverdag, er tiden det mest verdifulle man kan gi et annet menneske! Og i motsetning til de materielle tingene man kjøper, så er gode minner noe man alltid har med seg! Kanskje noe å tenke på, idet julefreden senker seg over landet…

Hvem er vi på internett ?

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Den siste tida har det vært mye snakk om nettroll i debatter på internett og det ser ut til å være et økende problem i flere sammenhenger… Hva er egentlig et nettroll og hvordan oppstår problematikken?

Jeg tror vi alle kan være enig i at et nettroll er en person som, basert på egen feighet, sitter i skjul og spyr ut negativ larm eller rasisme i offentlige debatter. Problematikken har økt i takt med at det meste digitaliseres og debatten i stor grad flyttes fra vanlige papiraviser til nettaviser og sosiale medier. I tiden før internett hadde alle de store avisene godt fungerende redaksjoner. Når en debatt oppstod i etterkant av en reportasje, var det en praktisk nødvendighet at innlegg og kommentarer fysisk måtte sendes til avisen. På den måten hadde redaksjonen full kontroll på hva som kom inn og hva de selv valgte å sette inn i kommentarfeltet. Avisene, som den fjerde statsmakt, har stort sett vært seg sitt ansvar bevisst og ikke redigert mer enn nødvendig. Men det er selvfølgelig en sikkerhet at noe må gjennom en redaksjon for kontroll og eventuelt redigeres, før det publiseres i avisen. Dagens digitale aviser er opptatt av å skulle publisere så mye som mulig og så ofte som mulig, og her ligger en stor del av nettrollets levevilkår! Redaksjonene er så godt som fjernet i mange nettaviser og man har ett fåtall personer som, i tillegg til å være journalister, også må redigere og drive hele produksjonen av avisen. Det sier seg selv at man ikke har kapasitet til å være vakthund døgnet rundt, når man også skal produsere og utgi i høyt tempo det meste av tiden. Heldigvis ser vi at flere nettsteder har innført en strengere kontroll av hvem som kommenterer, ved at man må identifisere seg, og i tillegg har en moderator som følger med på det som postes.

«I have decided to stick to love… Hate is too great a burden to bear!»

Martin Luther King jr.

Noe som også har forsvunnet i takt med internettets popularitet, er den generelle høfligheten og individets forhold til fellesskapet. Internett og de ulike sosiale mediene har bidratt til at vi er mer egosentriske og i større grad enn før, har mindre tid og omsorg for hverandre! Vi svever på en sky av selvrealisering og finner det viktigere å framstå som perfekte via Instagram eller Facebook, enn vi bryr oss om virkeligheten og «de nære ting»! Det har nok til alle tide vært idioter i samfunnet, som har lagd larm og kvalme omkring ulike tema. Men terskelen for å skrive om det offentlig, har blitt mye lavere etter at vi fikk internett! Ikke minst fordi man i stor grad har kunnet være mer anonym på internett, enn man fikk lov til i papiravisens debattfelt. Det forekommer i de fleste kommentarfelt i forbindelse med store tragedier og de hatefulle ytringene er dagligdags oppførsel i flere av bloggene, kanskje spesielt de såkalte rosabloggene…

Hvordan responderer vi i forhold til det vi ser av rasisme og negativ larm i media og på blogginnlegg … ? Her har vi som mennesker et stort ansvar, for er det ikke slik at den som tier samtykker?

Alle kan bidra…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Det kan virke som om verden snart opphører å eksistere, hvis vi ser på alt det tragiske som har skjedd i løpet av de siste årene og ikke minst de siste 6-7 dagene… Terrorangrep i Beirut torsdag 12 november, med over 40 drepte og mer enn 200 skadde. Nytt terrorangrep i Paris fredag 13 november, med nærmere 130 drepte og ca 100 hardt/kritisk skadde og totalt skadeomfang på flere hundre. I dag er det igjen tumulter i Paris, hvor det foregår en stor anti-terroraksjon for å hindre angrep og unngå tap av flere liv. Det forekommer store naturkatastrofer oftere og i større omfang enn før, med fatale konsekvenser for både lokalbefolkning og verdenssamfunn. Og et bakteppe for alt dette er den konstante strømmen av flyktninger, som prøver å finne trygghet og skape seg ett nytt liv hvor daglige trusler ikke eksisterer!

Det er så lett å skille mellom oss og dem. Vi her i Norge som deler ut Nobels Fredspris hvert år, men som likevel deltar i internasjonale krigshandlinger eller selger våpen. De andre som, fordi de er muslimer, mest sannsynligvis tilhører en eller annen radikal retning innen Islam og ønsker å bringe dette til Europa i ly av å være flyktninger. Det er også svært populært blant enkelte å anta at alle som kommer til Norge, ønsker familiegjenforening ene og alene for å skvise de etniske nordmennene ut av sitt eget land.

Vi som sitter trygt i våre stuer her i Norge og lurer på hvor vi skal feriere til vinteren, eller hvorvidt skisesongen starter tidlig på Hovden, burde kanskje stige ned fra vår høye hest og innse at det er snakk om mennesker! Mennesker som blør like rødt som vi, når de blir torturert av IS fordi de har en annen oppfatning av hva Islam er. Eller som må flykte, fordi det ikke lenger eksisterer en by der de har bodd i generasjoner. Mennesker som har de samme drømmer og ønsker for sine kjære som vi har, men som ikke hadde like flaks som oss når de fikk livets lodd utdelt! Og vi som har fått alt av goder rett i fanget, burde kanskje være villige til å dele med våre medmennesker, som i nøden ikke har så mye mer enn det de kan bære. Selv om Norge ikke kan ta inn alle som trenger hjelp, så kan alle som bor i Norge gjøre en innsats for de som faktisk kommer! Vi kan gå i oss selv og utfordre den fremmedfrykten som bor i oss, slik at vi klarer å møte enkeltmennesker ut fra det faktum at de er nettopp det – mennesker!

Den eneste måten å møte terrorens hatretorikk på, er å stå sammen på tvers av etniske og religiøse skiller, slik at vi kan danne en multikulturell motbevegelse som kjemper for universelle menneskerettigheter og viser styrke gjennom mangfold! Det skjedde i dagene etter 22 juli 2011 og det skjedde også sist helg i forbindelse med terroren i Paris. Det burde være noe som skjer daglig, uten tragiske hendelser og som en naturlig konsekvens av at vi er mennesker som ønsker å leve i fred!

Hva er Ola Nordmann egentlig redd for?

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Etter en hyggelig kveld sammen med foreldrene mine, hadde jeg en rar opplevelse i det jeg var på vei hjem… Jeg stod stille i byens gågate et øyeblikk og var i ferd med å sende en melding til en kamerat, når jeg fikk selskap av en noe beruset nordmann. Vi hadde en overfladisk prat om ingenting og i det vi var midt i et gangfelt ser han 6-8 unge menn som ikke er etnisk norske, der de står rolig i en klynge og prater sammen. Så sier han plutselig «de er jeg redd for»…

Det har i den siste tiden vært en utrolig stor fokus på flyktninger og krisen i Syria omtales daglig i de fleste medier. Vi leser om menneskers flukt fra en umenneskelig tilværelse og hvordan noen er villig til å ofre det meste for å unnslippe krig og den sikre død. Det omtales som den største krisen i moderne tid og som nasjon burde vi ha nok kunnskap om hvordan man stiller opp for og behandler sine medmennesker!!

På midten av 90 – tallet var Jugoslavia i full oppløsning og det oppstod en grusom krig, som førte til fullstendig kaos og naturlig nok resulterte i enorme folkemengder på flukt. Norge tok imot et tyvetalls tusen flyktninger fra Balkan og det var aldri snakk om tall eller kostnader, men mennesker i nød! 20 år etter, er de som kom fra Balkan godt integrert i samfunnet og i aller høyeste grad verdifulle ressurser. Til tross for at Norge tok imot mennesker som tilhørte andre religioner enn vår egen, så ble det aldri en problemstilling. I dagens samfunn skrives det stadig om snik-islamisering og retorikken er til tider meget krass fra enkelte politiske partier. De som flykter fra bomber, elendighet og død, og i mange tilfeller uten sine kjære,  blir beskyldt for å være utsendinger for Islam, hvis eneste ønske er å innføre totalitære sharia-stater. Når skal vi våkne fra vår behagelige skjønnhetssøvn og se at det er snakk om mennesker i den dypeste nød som trenger hjelp?

Så blir jo spørsmålet hvorfor Ola Nordmann var redd for en gruppe unge menn, som tilfeldigvis var av en annen opprinnelse enn etnisk norsk, der de stod rolig i en gruppe og ikke utgjorde noen som helst trussel? Det er sikkert fullt mulig å si at politikerne har sviktet i det endeløse målet med å integrere alle i samfunnet. Men det er mye mer nærliggende å si at vi som medmennesker svikter daglig, når vi tillater andre å ytre seg negativt mot mennesker kun basert på farge, religion eller legning! Hvorvidt et menneske er en trussel, burde aldri baseres på hvem vedkommende er eller hvor de kommer fra. Det burde baseres på hva de sier og gjør… Faenskap tilhører ingen spesiell rase, religion eller legning!