Regnbuer og gryter med gull…

Livet kan noen ganger sammenlignes med å være på skattejakt… Når man jakter på skatter er det ofte mange usikre element og det er ikke alltid utfallet blir helt slik man hadde tenkt. Rett som det er, utsettes man for svindel og ender opp med et kart som ikke leder til en eneste skatt. Andre ganger finner man kanskje skatten, men skuffelsen er stor når den ikke tilsvarer forventningene og heller ikke har noen verdi. Eller kanskje ble alle illusjoner knust, når man fant stedet hvor regnbuen slutter uten å finne gryten med gull…

Å være på skattejakt i eget liv, kan noen ganger være ufattelig smertefullt. Det dreier seg sjeldent om gull og glitter, men ofte om å håndtere vonde opplevelser eller vanskelige følelser som kommer opp til overflaten når man minst trenger det. Det er dessverre slik, at vanskelige følelser og opplevelser ikke forsvinner av seg selv eller ved å ikke bli tatt hånd om. De har en tendens til å bli verre. Hvis man klarer å se verdien av de prosessene og samtidig ta tak i det som er problematisk, så kan man virkelig snakke om å være på skattejakt…

Someday we’ll find it, the rainbow connection.
The lovers, the dreamers and me.

Min erfaring er at det ligger mye hardt arbeid, snørr og tårer bak de skattene som gir størst gevinst. Der andre bare ser en regnbue, der ser jeg gryten med gull som eventyret forteller om…

Godt nytt år!

Årets siste dag har startet og om noen timer begynner et helt nytt år! Det reflekteres over  2017 i diverse medier, både fra profesjonelle og amatører, og de samme artiklene om fyrverkeri lastes på nytt opp i nettavisene. Sosiale medier flommer over av nyttårshilsener og det finnes utallige festrelaterte rammer man kan oppdatere profilbildet sitt med. Tradisjonen tro blir det tale fra slottet i kveld, hvor Kongen oppsummerer året på en fin måte og gjør seg noen tanker om det kommende…

Å sette av tid til refleksjon og ettertanke kan være nyttig for de fleste, i en hverdag hvor det meste går på autopilot.

Vi lever i et stadig travlere samfunn, hvor det kontinuerlig settes høyere og vanskeligere krav. De fleste er blitt mer bevisst på det lille vi har av privatliv og samtidig deles det mer på alle SoMe fronter. At alt var bedre før er sannsynligvis ikke helt tilfelle når vi ser hvordan samfunnet har utviklet seg, men det er kanskje en flik av sannhet i det likevel. Har vi mistet noen av de grunnleggende verdiene på veien mot det perfekte liv, hvor fokuset på felleskapets beste gled over til å gjelde meg og mitt?

Man trenger ikke være kongelig for å reflektere over ting som har vært og det som ligger foran. Å sette av tid til refleksjon og ettertanke kan være nyttig for de fleste, i en hverdag hvor det meste går på autopilot. Det perfekte livet på facebook kontra slik det egentlig er, har vært diskutert flere ganger og i ulike sammenhenger. Hvorfor er det så viktig å framstå så perfekt på sosiale medier, hvis det ikke er slik man har det i hverdagen? Vi har alle våre utfordringer og ingen er bare det man ser i ett førsteinntrykk. Det er heller ingen riktig fasit på hvem som har mest rett eller hvilke problemstillinger som er størst. Kanskje er det vel heller slik at det man selv sliter med for øyeblikket, oppleves som det største og vanskeligste akkurat der og da. Så skal ikke det som er vanskelig nødvendigvis deles i alle medier og sammenhenger, det fins en tid og et sted for alt. Vi er alle enestående individer, med ulike behov og forskjellige løsninger. Men det kan umulig skade å være seg litt bevisst på hvor og hvordan man bruker tiden, og hva man formidler videre til andre.

Mitt ønske for det nye året, er at vi kan bli litt flinkere til å se hverandre med de mangler og utfordringer som ligger bak fasaden. Det er vel tross alt der vi lever det meste av livet, når vi bare kommer oss ut av statusfeltet på facebook…

GODT NYTT ÅR!

Grønn terapi…

Noe av det beste jeg vet i romjula, er å gå en skikkelig tur i skauen… Det skyldes at kostholdet har en tendens til å endre seg både før og underveis i julehøytiden, og det er som regel aldri snakk om slankekost. I tillegg til mye god mat og drikke, blir det gjerne også litt mindre aktivitet og bevegelse enn man er vant med i det daglige. Og da er det utrolig deilig å komme seg ut på tur i skog og mark, slik at man kan få litt andre inntrykk enn typisk jul og samtidig jobbe litt med formen…

Det er riktignok ikke hvert år det lar seg gjøre å gå langtur i slutten av desember, men i år har det heldigvis vært helt bart i Kristiansand. Dessuten tittet sola fram fra en nokså blå himmel i formiddag og da er det ekstra godt å få på seg turtøyet…

4juledag1
Ravnedalen
4juledag2
På vei til Bervannet
4juledag3
Tusentrappane

Dagens tur ble på ca 2.5 time og rett i underkant av 8 kilometer. Ikke den lengste eller hardeste turen, men det er heller ikke det viktigste. Jeg hadde gleden av å gå tur med min eldste venn, som var hjemme i Kristiansand på juleferie, og da er det ikke lengden på turen som betyr mest. Det er viktig å ta vare på gode relasjoner og det er noe veldig spesielt med de menneskene man har kjent hele livet. Selv om vi ikke bor i samme by, og derfor ikke treffes så ofte, så er kontakten umiddelbar og vi kan snakke om alt. Men det beste er nesten at vi ikke trenger å snakke for enhver pris, vi kan bare være i hverandres selskap.

Terapi på sitt aller beste…

Sort-hvitt kan også være vakkert…

Noen ganger oppleves livet i sort-hvitt. Men det går an å finne skjønnhet og et dyp av nyanser også der, hvis man bare leter…

 

God grant me the serenity to accept the things I cannot change, the courage to change the things I can, and the wisdom to know the difference.

Reinhold Niebuhr