Hvis du var innom Facebook-profilen min tidligere i dag, så leste du sannsynligvis også det som ble mitt siste innlegg på Facebook noensinne. For nå er profilen helt slettet og det er ingen vei tilbake, men det lever jeg veldig godt med. Det kjennes faktisk som om en bør har blitt fjernet og jeg kan puste enda litt lettere…

Allerede for 10 år siden, mens jeg studerte kommunikasjon på UiA, skrev jeg et blogginnlegg om Facebook og sosiale medier generelt. Jeg var blitt utfordret av en kamerat til å holde meg borte fra Facebook i 48 timer og deretter skrive om hvordan det gikk. Han trodde neppe jeg kom til å klare det og hvordan det endte, kan du lese om her. Men i og med at jeg nå annonserer sletting av Facebook, så skjønner nok de fleste at jeg uansett gjenopptok et liv med sosiale medier til en viss grad…

Det som startet med å være en måte å ha kontakt med venner på og i tillegg holde seg informert om gøye arrangement, har etter hvert blitt en plass for falske nyheter, hatytringer og unødvendig reklame. Facebook styres med aggressive algoritmer og bidrar strengt tatt ikke med så mye positivt lenger… Sosiale medier generelt skaper en avhengighet, ved at man stadig sjekker egne innlegg for å se antall likes og blir fort noe som også skaper mer ensomhet og utenforskap, siden man ser i sanntid det man ikke er en del av. Senest i går ble jeg fortalt om en undersøkelse blant unge, hvor de i stor grad ikke ville la seg betale for å forlate sosiale medier i ren frykt for å gå glipp av noe. Men hvis alle forlot sosiale medier samtidig, så var det noe de gjerne hadde betalt for å gjøre…

Så er det selvfølgelig opp til hver enkelt å vurdere hva som passer i eget liv til enhver tid og de erfaringene vi har, bidrar også til at vi konkluderer forskjellig på mangt og meget, inklusive sosiale medier. Jeg tror det kommer en tid hvor sosiale medier blir regulert i mye større grad enn i dag og hvor det også blir in å ikke være så tilgjengelig i alle kanaler hele tiden. For meg var tiden inne for å gi slipp på Facebook og det kjennes allerede som en av de bedre avgjørelser jeg har tatt for meg selv.

Tør du å tenke den samme tanken eller er du redd for hva du kanskje går glipp av?