Noen ganger må man bare stoppe opp og la livet hente seg inn igjen, finne rytmen og få tilbake pusten. Det er ikke uten risiko siden det som leker «catch-up», og til slutt er på plass med sin påtrengende tilstedeværelse, ikke nødvendigvis er udelt positivt. Selv når man er på ferie for å nyte sol og varme, er man ikke garantert at alt er fryd og gammen hele tiden.

Det er noe veldig befriende, og samtidig skummelt, å være på ferie alene. Man har ingen å ta hensyn til, foruten det man selv ønsker å gjøre. Legge seg og stå opp når man har lyst, helt fri for avtaler og det man skal rekke i løpet av en arbeidsdag. Måltider spises når man er sulten og det er ingen som legger ned veto på hvilke aktiviteter man skal prioritere. Tur i byen eller på stranda, stoppe der man ønsker, innta de ekstra kaloriene man aldri trenger og som derfor smaker ekstra godt. Og verdens beste tid til å kjenne på alle tanker som kommer, også de som er negative og trigger vanskelige følelser. Når man er alene på ferie, har man altfor god tid til å kjenne på savn og mangel på det nærværet man aller helst ønsker å ha i livet.

De fleste, meg selv inkludert, skulle sikkert vært foruten vanskelige eller negative følelser hvis vi kunne velge. Vi ønsker å ha det bra og alt rundt oss legger hele tiden opp til at vi skal være lykkelige 24/7. Men samtidig er det en del av det å være menneske, at man kjenner hele følelsesregisteret og helst når det er minst mulig beleilig. Noen ganger må det kanskje være kjipt, for at man skal finne hvilken vei som er riktig å gå videre. Det at man kjenner på uro er ikke bare negativt, foruten at det kan være 150% ubehagelig, for det sier mye om at det trengs endring. Hvilken endring det dreier seg om, og ikke minst hvilke løsninger det fordrer, er ikke nødvendigvis det man ser med en gang. Men når man først anerkjenner problemstillingen, er det mye enklere å finne gode løsninger…

Så er ikke mitt råd at man nødvendigvis skal dra på ferie hver gang man kjenner på uro eller har det emosjonelt vanskelig. Vi må alle benytte de løsningene som fungerer for egen situasjon og de kan være så mange. Jeg har heldigvis de redskapene jeg trenger for å håndtere den indre uroen som oppstår fra tid til annen, samtidig som det er viktig å være et annet sted og dermed fjerne seg fra ekstern uro. Sånn sett kan man si at denne ferien var planlagt, vel vitende om visse utfordringer, og en del av det å ta seg selv på alvor og jobbe med gode løsninger. Og hvis været står meg bi, får jeg forhåpentligvis litt brunfarge på kjøpet…