Språk er en finurlig greie. Språk sier veldig mye om hvem vi er som mennesker. Det sier noe om hvor vi kommer fra, hvilken tid vi er vokst opp i, hvilke samfunnslag vi tilhører eller hva slags utdannelse vi har. Noen behersker flere språk og har dermed fordelen av å kunne gjøre seg forstått overfor ulike nasjonaliteter. Språk kan også si noe om en religiøs bakgrunn og tilhørighet, eller kanskje uttrykke fullstendig mangel på den dimensjonen. Uavhengig av hvilke kategorier man faller inn i når det gjelder språk, så betyr språk noe for alle mennesker og ikke minst betyr det noe hvordan man bruker det.

Det er noe fint med et stort mangfold i det språket som omgir oss og det er viktig at vi kan definere oss i ulike retninger ved hjelp av en fargerik språkdrakt. Språket utfolder sin magi gjennom vakker sang og bærer oss inn i dypet av poesien, med ord som trøster eller gjør oss litt ekstra yr. Men språket har også en bakside og når man møter den i all sin stygge kraft, er det noen ganger vanskelig å stå oppreist…

Man skal ikke plage andre. Man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre som man vil.

Kardemommeloven /Thorbjørn Egner

Når språk blir brukt for å definere andre og skape oppfatninger som ikke stemmer med virkeligheten, er det ikke lenger så vakkert. Ordlyd og debattklima er blitt mye hardere enn før, og vi har tilsynelatende fått ett nytt sett med regler for hvor lite vi trenger å bry oss om andre når vi uttaler oss i kommentarfeltene. Vi snakker i større grad om person framfor sak, spesielt når det gjelder tema hvor vi er grunnleggende uenige. Det snakkes til hverandre på en tøffere måte annet hvert år når det er kommune- og stortingsvalg og de stygge karakteristikkene fortsetter å komme til overflaten hvert år i juni.

Det som for mange hører barndommen til, nemlig kardemommeloven, er en ganske fin rettesnor for hvordan man velger å bruke språket. For det er et valg å være hyggelig eller drittsekk når man snakker til og om andre mennesker. Vi må alle tenke gjennom hvordan vi velger å bruke språket vårt hver dag, i møte med familie og venner, kolleger eller trosfeller. Ikke minst må vi velge hvordan vi bruker språket vårt når vi møter mennesker med andre oppfatninger enn oss selv. Vi trenger jo absolutt ikke å være enige med alle i ett og alt, men når man ikke har noe hyggelig å si er det fullt mulig å la vær…