Når man er i en krevende og langvarig prosess, uansett hva den måtte være, så kan det av og til gå en smule varmt. Det skjer rett som det er for min del og da blir det ekstra viktig å være varsom i det man skriver eller uttaler seg om…

Noen ganger kan det være lurt å lese gjennom noe man har tenkt å poste én ekstra gang, bare for å sikre at man ikke skriver ting som kan misforstås. Eller kanskje prøve å se det man skriver fra et utenforstående synspunkt, for å se om man endrer oppfatning og evt ønsker å endre det man skal poste. Og er man i tvil, er det kanskje best å bare la det ligge til en annen dag.

Når jeg opplever å bli litt ekstra stressa, eller på andre måter opplever vanskelige utfordringer, blir det enda viktigere å finne de små pusterommene. Evnen til å koble helt ut, betyr ikke at man kobler ut av situasjonen eller problematikken. Det betyr bare at man klarer å se når behovet for avkobling oppstår og evner å gjøre noe konstruktivt med det. Den lille kaffepausen eller gleden over snøen som lager eventyrstemning i trærne, kan bidra til å gi meg det lille pusterommet jeg trenger for å refokusere på en bedre måte. Så kan jeg fortsette tankerekken, eller det jeg ønsker å skrive, med ny motivasjon og positivt fortegn…