Godt nytt år!

Årets siste dag har startet og om noen timer begynner et helt nytt år! Det reflekteres over  2017 i diverse medier, både fra profesjonelle og amatører, og de samme artiklene om fyrverkeri lastes på nytt opp i nettavisene. Sosiale medier flommer over av nyttårshilsener og det finnes utallige festrelaterte rammer man kan oppdatere profilbildet sitt med. Tradisjonen tro blir det tale fra slottet i kveld, hvor Kongen oppsummerer året på en fin måte og gjør seg noen tanker om det kommende…

Å sette av tid til refleksjon og ettertanke kan være nyttig for de fleste, i en hverdag hvor det meste går på autopilot.

Vi lever i et stadig travlere samfunn, hvor det kontinuerlig settes høyere og vanskeligere krav. De fleste er blitt mer bevisst på det lille vi har av privatliv og samtidig deles det mer på alle SoMe fronter. At alt var bedre før er sannsynligvis ikke helt tilfelle når vi ser hvordan samfunnet har utviklet seg, men det er kanskje en flik av sannhet i det likevel. Har vi mistet noen av de grunnleggende verdiene på veien mot det perfekte liv, hvor fokuset på felleskapets beste gled over til å gjelde meg og mitt?

Man trenger ikke være kongelig for å reflektere over ting som har vært og det som ligger foran. Å sette av tid til refleksjon og ettertanke kan være nyttig for de fleste, i en hverdag hvor det meste går på autopilot. Det perfekte livet på facebook kontra slik det egentlig er, har vært diskutert flere ganger og i ulike sammenhenger. Hvorfor er det så viktig å framstå så perfekt på sosiale medier, hvis det ikke er slik man har det i hverdagen? Vi har alle våre utfordringer og ingen er bare det man ser i ett førsteinntrykk. Det er heller ingen riktig fasit på hvem som har mest rett eller hvilke problemstillinger som er størst. Kanskje er det vel heller slik at det man selv sliter med for øyeblikket, oppleves som det største og vanskeligste akkurat der og da. Så skal ikke det som er vanskelig nødvendigvis deles i alle medier og sammenhenger, det fins en tid og et sted for alt. Vi er alle enestående individer, med ulike behov og forskjellige løsninger. Men det kan umulig skade å være seg litt bevisst på hvor og hvordan man bruker tiden, og hva man formidler videre til andre.

Mitt ønske for det nye året, er at vi kan bli litt flinkere til å se hverandre med de mangler og utfordringer som ligger bak fasaden. Det er vel tross alt der vi lever det meste av livet, når vi bare kommer oss ut av statusfeltet på facebook…

GODT NYTT ÅR!

Grønn terapi…

Noe av det beste jeg vet i romjula, er å gå en skikkelig tur i skauen… Det skyldes at kostholdet har en tendens til å endre seg både før og underveis i julehøytiden, og det er som regel aldri snakk om slankekost. I tillegg til mye god mat og drikke, blir det gjerne også litt mindre aktivitet og bevegelse enn man er vant med i det daglige. Og da er det utrolig deilig å komme seg ut på tur i skog og mark, slik at man kan få litt andre inntrykk enn typisk jul og samtidig jobbe litt med formen…

Det er riktignok ikke hvert år det lar seg gjøre å gå langtur i slutten av desember, men i år har det heldigvis vært helt bart i Kristiansand. Dessuten tittet sola fram fra en nokså blå himmel i formiddag og da er det ekstra godt å få på seg turtøyet…

4juledag1
Ravnedalen
4juledag2
På vei til Bervannet
4juledag3
Tusentrappane

Dagens tur ble på ca 2.5 time og rett i underkant av 8 kilometer. Ikke den lengste eller hardeste turen, men det er heller ikke det viktigste. Jeg hadde gleden av å gå tur med min eldste venn, som var hjemme i Kristiansand på juleferie, og da er det ikke lengden på turen som betyr mest. Det er viktig å ta vare på gode relasjoner og det er noe veldig spesielt med de menneskene man har kjent hele livet. Selv om vi ikke bor i samme by, og derfor ikke treffes så ofte, så er kontakten umiddelbar og vi kan snakke om alt. Men det beste er nesten at vi ikke trenger å snakke for enhver pris, vi kan bare være i hverandres selskap.

Terapi på sitt aller beste…

Sort-hvitt kan også være vakkert…

Noen ganger oppleves livet i sort-hvitt. Men det går an å finne skjønnhet og et dyp av nyanser også der, hvis man bare leter…

 

God grant me the serenity to accept the things I cannot change, the courage to change the things I can, and the wisdom to know the difference.

Reinhold Niebuhr

Juleønsker…

«Hva ønsker du deg til jul?»

Det er ikke til å unngå at man får spørsmålet i en eller flere sammenhenger, spesielt når det nærmer seg 24 desember. I vår familie har vi sluttet med julegaver, fordi vi har alt vi trenger og ønsker ett annet fokus på julen enn det kommersielle. Men så har man likevel venner man kjøper til og mottar gaver fra, så noen svar må jo forberedes. Det er ikke alltid så enkelt å svare på hva man ønsker seg, men i år kan svaret ropes høyt og tydelig: Jeg ønsker meg en jobb!!

Å finne seg en jobb i Kristiansand, har lenge hatt rykte på seg som vanskelig og i mange tilfeller vært avhengig av bekjente. Selv for en innfødt kristiansander med 20 års jobberfaring, relevant utdannelse fra UiA og et forholdsvis stort nettverk har det vist seg en tøff nøtt å knekke. Så kan man jo spørre seg selv hvorvidt man har det riktige nettverket eller om det skyldes mangler når det kommer til utdannelse og erfaring…

Mine sterkeste kvaliteter er å skape gode opplevelser og å yte det lille ekstra som ofte utgjør så mye.

I 2015 fullførte jeg en bachelorgrad ved Universitetet i Agder, med religion og kommunikasjon som de viktigste komponentene. Utdannelsen er variert og kompletterer arbeidserfaringen på en meget god måte. Jeg har jobbet som konduktør i NSB, med sterkt fokus på sikkerhet, god kommunikasjon og utviklet evnen til å løse umiddelbare problemstillinger på kort tid. I tillegg har jeg solgt merkeklær, jobbet innen restaurant og hotell, og lært mye om eksepsjonell kundeservice i Walt Disney World. Men til tross for alt dette, opplever jeg å ikke lykkes når det gjelder å komme til intervju. Kan det skyldes at jeg har hull i cv og vurderes som en risiko?

Ja, jeg har mangler i cv’en og forstår at andre, med sine perfekte cv’er, foretrekkes når det mottas flere hundre søknader til én enkelt stilling. Det oppleves frustrerende når hullet på cv’en, som det er så vanskelig å skrive om i en søknad, er mitt kanskje sterkeste kort. Etter å ha møtt den berømte veggen i 2012, har jeg kjempet hardt for å finne tilbake til meg selv. Konsekvensen av å være deprimert i en periode, er at man gjør viktige endringer og jeg er derfor bedre utrustet til å møte livets utfordringer nå enn før. Jeg har jobbet med mennesker hele mitt yrkesaktive liv og nå har jeg i tillegg verdifull egenerfaring, som kan omsettes til nytte for andre. Mine sterkeste kvaliteter er å skape gode opplevelser og å yte det lille ekstra som ofte utgjør så mye. Jeg har også fått bekreftelse på at jeg er god til å kommunisere, både med skrift og tale. Jeg kunne sannsynligvis vært en god kandidat til en rekke jobber, spesielt hvor kommunikasjon og kundeservice er blant ønskede kvalifikasjoner. Men når man ikke får anledning til å presentere seg i et intervju, og utdype de kvaliteter og styrker man har, blir det selvfølgelig desto vanskeligere å nå opp.

Mitt juleønske i år er derfor at noen leser dette innlegget og ser et potensial som er verdt å utforske nærmere…