Noen ganger er det vanskelig å sette ord på det som skjer i hodet og de mange ulike følelsene som bobler under huden som en direkte konsekvens av et bråkete sinn. Det kjennes rart å være i sin beste alder, som jeg har blitt fortalt at man gjerne er nettopp i 40-årene, og samtidig føle seg totalt hjelpeløs hva angår ens eget liv. Man kan skue tilbake til hva man har gjort eller alt man drømte om når man var yngre, men det som faktisk betyr noe er vel hvor man er eller hva man gjør her og nå. Og da er det noen ganger vanskelig å måtte innse at man ikke er der man hadde tenkt. Det er heller ikke så lett å skulle innrømme for seg selv at man kjenner seg mislykket og til tider litt ensom…
De fleste mennesker trenger noen faste holdepunkt i hverdagen, det bidrar til å gjøre livet meningsfylt og et av de holdepunktene er naturlig nok en jobb.
Når man er i en depresjon og jobber med de ulike utfordringene som den medfører, så er det nokså selvsagt at man har det ganske tøft til tider… Etterhvert som man blir frisk og kommer seg tilbake til en mental tilstand som kjennes god, så er det samtidig vanskelig å forholde seg til alt som fortsatt ikke er på plass. De fleste mennesker trenger noen faste holdepunkt i hverdagen, det bidrar til å gjøre livet meningsfylt og et av de holdepunktene er naturlig nok en jobb. Når man har vært borte fra arbeidslivet i lengre tid, kan det ofte kjennes fremmed og kanskje skremmende å skulle ta fatt på nytt. Med bakgrunn i egen erfaring kan jeg skrive under på at frustrasjonen er minst like stor, når situasjonen er den at man vil og man ikke finner jobb.
En av konsekvensene ved å overleve en depresjon, er at man er helt nødt til å gjøre endringer. Det nytter ikke å gå tilbake til de samme sporene man fulgte før, for da har man jo i bunn og grunn ikke lært noe som helst… Det er forfriskende å stake ut ny kurs, og det føles av og til som om verden ligger for ens føtter. Men det er også både skummelt og slitsomt, for det er så mange skjær fra sitt gamle liv man må styre unna. Det ligger endel utfordringer i forhold til ny jobb, ettersom tidligere jobber el yrker ikke nødvendigvis passer med de endringene som må gjøres. I tillegg til å måtte omstille seg, møter man også et tøffere arbeidsmarked med økning i antall godt kvalifiserte søkere til de jobbene som er aktuelle.
«Cogito, ergo sum» – René Descartes
Hva som skjer videre vites i skrivende stund ikke… Det kan skje endringer i forhold til jobb i løpet av få dager og det kan være jeg må gå ledig en god stund til før floken løser seg. Der ligger nok også årsaken til at sinnet bråker mer enn det settes pris på og gjør at man ikke funker optimalt hele tiden. Det man derimot i hvert fall ikke trenger å betvile, er at man er til!
