En klok person sa en gang til meg at det er i motbakke det går oppover… Jeg har tenkt på det som ble sagt mange ganger og det har stadig evnen til å trøste, eller gi mot og styrke når det trengs. Rent bokstavelig kan man si at det er logisk at det går oppover i en motbakke, siden det går nedover i en utforbakke. Det er vel noe de fleste turgåere har opplevd hver gang de kommer til en skikkelig bratt kneik. Da blir trøsten ganske fort at man, til tross for en steil oppforbakke, i det minste har en utforbakke å se fram til når man snur og går tilbake. Og med mindre man har veldig dårlig tid, så er det ofte slik at man benytter anledningen til å ha en god rast på toppen før man begynner på returen…

Ser man forbi det åpenbare, skjønner man fort at det dreier seg om helt andre ting enn fine, og muligens tunge, naturopplevelser. Det henviser til de situasjonene man ikke har kontroll over, eller når livet bare oppleves tøft og vanskelig. Da kan det å være i motbakke, og oppleve at alt er håpløst, av og til være et tegn på at det begynner å gå riktig vei. Ute i naturen går man i motbakker for å komme til toppene og nyte den fine utsikten. På samme måte kan de emosjonelle motbakkene bety at man har nådd bunnen og er i ferd med å returnere fra den dype fallgruven man har oppholdt seg i! Dermed blir det å være i en motbakke det samme som å returnere til toppen…

Personlig har jeg opplevd å være i en heftig motbakke over ganske lang tid, noe som har vært både vanskelig og frustrerende! På sett og vis er jeg fortsatt i motbakke, men til forskjell fra tidligere er jeg nå helt klar over det! Jeg har kommet såpass langt opp fra dypet, at jeg helt tydelig ser den toppen jeg engang falt fra og har en ny forståelse for hvor denne motbakken fører meg. Det er slett ikke sikkert at den fører meg tilbake til den samme toppen og forhåpentligvis blir det til et sted som er bedre sikret mot høye fall. Og i motsetning til ute i naturen, hvor bakken blir tyngre jo lengre opp man kommer, så er det helt motsatt i de emosjonelle motbakkene. Dess lengre mot toppen man kommer, desto bedre føles det!