Er du egentlig bare skikkelig kresen? Siden du er singel, altså…  Spørsmålet kommer med jevne mellomrom og jeg pleier å svare at jeg ikke er kresen, men at jeg vet hva jeg liker. Så kan man jo begynne å lure på om det kanskje stemmer likevel, ettersom jeg har vært singel i 6-7 år og fortsatt ikke har noe som helst på gang av den romantiske sorten! Det at jeg blir 43 år om mindre enn én måned, er jo ikke med på å gjøre saken så mye bedre akkurat… Det kjennes som om tida går altfor fort og jeg har fått en helt annen forståelse av hva kvinner mener, når de sier at den biologiske klokka tikker. Rett over 40, sier du, mens du smiler og legger til at 40 er det nye 30! Jeg takker for oppmuntringen og nevner forsiktig at homofile menn over 35 anses for å være gamle og 40 er garantert det nye 50 i min verden. Jeg trøster meg med at sex-appealen for mannlige kjendiser øker proporsjonalt med alderen og håper det vil gjelde for meg også…

Det er nok mange faktorer som spiller inn i forhold til at jeg er singel, som for eksempel at mange flytter til Oslo, eller andre større byer, og derfor er det litt manko på tilgjengelige menn i Kristiansand. En annen årsak er muligens at jeg ikke har engasjert meg tilstrekkelig i de riktige miljøene, men bør man gå i visse miljøer kun basert på legning? Jeg er komfortabel med egen legning, men jeg velger stort sett venner og miljø ut fra andre kriterier enn at jeg er homo… Og så må man ikke glemme den romantiske faktoren være på riktig sted, til riktig tid! Kanskje jeg bare har vært på feil sted eller til feil tid…

Noe som er mye verre enn at jeg har frekventert de gale miljøene til feil tid, er hvordan hele samfunnet har forandret fokus og blitt mye mer overfladisk. De siste årene har vi skiftet fokuset over til sosiale medier og hvis man ikke deltar, så har man allerede tapt! Ikke bare skal man være på hugget for å fremme sin egen karriere eller bedrift, man skal også være tilgjengelig 24/7 og helst ikke ha for mye morratryne… De sosiale mediene har revolusjonert hvordan vi ser ting og hvordan vi framstår! Det er selvfølgelig positivt med utvikling, men er all utvikling til det gode? Mine foreldre var ungdommer på slutten av 1950 tallet og min mor uttalte en gang stor glede over å få vokse opp i en tid uten mobiler og data. Det var en tid hvor man ikke hadde så god økonomi, men hvor man hadde tid til hverandre. Nå lever vi i et av verdens rikeste land og har det velferdsmessig godt, men ingen har tid til hverandre! Fokuset på det overfladiske, det perfekte, det vakre har blitt så sterk at vi ikke lenger ser forbi fasaden! Er vi mennesker blitt ferskvare, som utgår på dato når vi ikke lenger har et riktig ytre? Og står vi i fare for å glemme hvordan vi kommuniserer med hverandre, hvis ikke det skjer via de ulike sosiale mediene?

Til tross for de mange mulighetene som fins via internett og sosiale medier, så er jeg fortsatt singel. Jeg har testet ut forskjellige nettportaler og bruker jevnlig ulike apper på mobilen for å se hvem som fins i nærheten. Men selv om man plutselig sitter med hele verden i fanget, så er det likevel ikke noe lettere å finne den man ønsker å dele livet med. Det blir vel egentlig bare vanskeligere når alt skjer på nett, hvor man er prisgitt det inntrykket noen ønsker å formidle. Når man treffer mennesker ute i virkeligheten, er sjansen mye større for at man danner seg et riktig førsteinntrykk. Det er også enklere å bli kjent med det som skjer bak fasaden og det er på sikt det viktigste når man har lyst på kjæreste. Hva betyr vel et fint ytre, hvis ikke det indre holder mål? Så lever jeg godt med å bli kalt kresen og ikke minst i vissheten om at det i hvert fall ikke er meg som er utgått på dato…