Vi har vel alle hørt og brukt uttrykket «alle gode ting er 3», men ikke nødvendigvis i den samme konteksten… Min erfaring er at uttrykket primært er positivt, eller brukes i en gitt situasjon for å gjøre noe kjipt mer positivt. Det kan for eksempel lett tolkes dit hen at det har med flaks å gjøre, som at «den 3 gangen blir alt perfekt». Det blir for såvidt også bekreftet av den engelske varianten «third time lucky»!

Jeg kan koble uttrykket til mange forskjellige situasjoner og sammenhenger, men i dette innlegget har det med kake å gjøre! På fredag satt jeg med iPaden i fanget og kikket gjennom kakeoppskrifter på matprat.no, fordi jeg skulle ha middagsbesøk lørdag kveld. Jeg er utrolig glad i desserter og kaker, men i det siste har jeg gjort det lettvint og lagd sjokolademousse til omtrent hvert eneste middagsbesøk. Ikke at det ikke er godt, men variasjon er alltid hyggelig… 

Etter å ha søkt på «kake» inne på matprat og scrollet nedover de mange oppskriftene som dukket opp, fant jeg oppskriften på  japansk ostekake med tre ingredienser. Jeg er kjent med at det finnes utallige varianter av ostekake, med verdenskjente New York Cheesecake høyt oppe på lista. Og jeg har også reist endel, så derfor vet jeg at bakte ostekaker er minst like vanlig som den norske varianten med kjeksbunn og rødt gelelokk. Det jeg absolutt ikke forbinder med ostekake, er Japan… Men etter å ha kikket i oppskriften for å se hva de 3 ingrediensene var, så ble jeg fort enig med meg selv om at denne måtte testes. For hvem liker vel ikke kake med sjokolade i? 

Ingredienser ble kjøpt inn og i går ettermiddag ble kaken bakt, til stor fornøyelse for både middagsgjest og vertskap. I tillegg til at det er meget få ingredienser, så er det også en veldig enkel kake å lage. Det kreves lite forarbeid og det er relativt få prosesser i løpet av den tiden som trengs. Ettersom det kun er sjokolade, egg og kremost i kaken, fungerer den også fint for de med cøliaki.

Den japanske ostekaken bekreftet at alle gode ting er 3, her i form av sjokolade, egg og kremost, og det vanskeligste var å ikke spise den opp med en gang! For så god var den…