Måned: november 2015

Hvem er vi på internett ?

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Den siste tida har det vært mye snakk om nettroll i debatter på internett og det ser ut til å være et økende problem i flere sammenhenger… Hva er egentlig et nettroll og hvordan oppstår problematikken?

Jeg tror vi alle kan være enig i at et nettroll er en person som, basert på egen feighet, sitter i skjul og spyr ut negativ larm eller rasisme i offentlige debatter. Problematikken har økt i takt med at det meste digitaliseres og debatten i stor grad flyttes fra vanlige papiraviser til nettaviser og sosiale medier. I tiden før internett hadde alle de store avisene godt fungerende redaksjoner. Når en debatt oppstod i etterkant av en reportasje, var det en praktisk nødvendighet at innlegg og kommentarer fysisk måtte sendes til avisen. På den måten hadde redaksjonen full kontroll på hva som kom inn og hva de selv valgte å sette inn i kommentarfeltet. Avisene, som den fjerde statsmakt, har stort sett vært seg sitt ansvar bevisst og ikke redigert mer enn nødvendig. Men det er selvfølgelig en sikkerhet at noe må gjennom en redaksjon for kontroll og eventuelt redigeres, før det publiseres i avisen. Dagens digitale aviser er opptatt av å skulle publisere så mye som mulig og så ofte som mulig, og her ligger en stor del av nettrollets levevilkår! Redaksjonene er så godt som fjernet i mange nettaviser og man har ett fåtall personer som, i tillegg til å være journalister, også må redigere og drive hele produksjonen av avisen. Det sier seg selv at man ikke har kapasitet til å være vakthund døgnet rundt, når man også skal produsere og utgi i høyt tempo det meste av tiden. Heldigvis ser vi at flere nettsteder har innført en strengere kontroll av hvem som kommenterer, ved at man må identifisere seg, og i tillegg har en moderator som følger med på det som postes.

«I have decided to stick to love… Hate is too great a burden to bear!»

Martin Luther King jr.

Noe som også har forsvunnet i takt med internettets popularitet, er den generelle høfligheten og individets forhold til fellesskapet. Internett og de ulike sosiale mediene har bidratt til at vi er mer egosentriske og i større grad enn før, har mindre tid og omsorg for hverandre! Vi svever på en sky av selvrealisering og finner det viktigere å framstå som perfekte via Instagram eller Facebook, enn vi bryr oss om virkeligheten og «de nære ting»! Det har nok til alle tide vært idioter i samfunnet, som har lagd larm og kvalme omkring ulike tema. Men terskelen for å skrive om det offentlig, har blitt mye lavere etter at vi fikk internett! Ikke minst fordi man i stor grad har kunnet være mer anonym på internett, enn man fikk lov til i papiravisens debattfelt. Det forekommer i de fleste kommentarfelt i forbindelse med store tragedier og de hatefulle ytringene er dagligdags oppførsel i flere av bloggene, kanskje spesielt de såkalte rosabloggene…

Hvordan responderer vi i forhold til det vi ser av rasisme og negativ larm i media og på blogginnlegg … ? Her har vi som mennesker et stort ansvar, for er det ikke slik at den som tier samtykker?

Alle kan bidra…

Den av Bjørnar Abusdalpå Litt av hvert...Legg igjen en kommentar

Det kan virke som om verden snart opphører å eksistere, hvis vi ser på alt det tragiske som har skjedd i løpet av de siste årene og ikke minst de siste 6-7 dagene… Terrorangrep i Beirut torsdag 12 november, med over 40 drepte og mer enn 200 skadde. Nytt terrorangrep i Paris fredag 13 november, med nærmere 130 drepte og ca 100 hardt/kritisk skadde og totalt skadeomfang på flere hundre. I dag er det igjen tumulter i Paris, hvor det foregår en stor anti-terroraksjon for å hindre angrep og unngå tap av flere liv. Det forekommer store naturkatastrofer oftere og i større omfang enn før, med fatale konsekvenser for både lokalbefolkning og verdenssamfunn. Og et bakteppe for alt dette er den konstante strømmen av flyktninger, som prøver å finne trygghet og skape seg ett nytt liv hvor daglige trusler ikke eksisterer!

Det er så lett å skille mellom oss og dem. Vi her i Norge som deler ut Nobels Fredspris hvert år, men som likevel deltar i internasjonale krigshandlinger eller selger våpen. De andre som, fordi de er muslimer, mest sannsynligvis tilhører en eller annen radikal retning innen Islam og ønsker å bringe dette til Europa i ly av å være flyktninger. Det er også svært populært blant enkelte å anta at alle som kommer til Norge, ønsker familiegjenforening ene og alene for å skvise de etniske nordmennene ut av sitt eget land.

Vi som sitter trygt i våre stuer her i Norge og lurer på hvor vi skal feriere til vinteren, eller hvorvidt skisesongen starter tidlig på Hovden, burde kanskje stige ned fra vår høye hest og innse at det er snakk om mennesker! Mennesker som blør like rødt som vi, når de blir torturert av IS fordi de har en annen oppfatning av hva Islam er. Eller som må flykte, fordi det ikke lenger eksisterer en by der de har bodd i generasjoner. Mennesker som har de samme drømmer og ønsker for sine kjære som vi har, men som ikke hadde like flaks som oss når de fikk livets lodd utdelt! Og vi som har fått alt av goder rett i fanget, burde kanskje være villige til å dele med våre medmennesker, som i nøden ikke har så mye mer enn det de kan bære. Selv om Norge ikke kan ta inn alle som trenger hjelp, så kan alle som bor i Norge gjøre en innsats for de som faktisk kommer! Vi kan gå i oss selv og utfordre den fremmedfrykten som bor i oss, slik at vi klarer å møte enkeltmennesker ut fra det faktum at de er nettopp det – mennesker!

Den eneste måten å møte terrorens hatretorikk på, er å stå sammen på tvers av etniske og religiøse skiller, slik at vi kan danne en multikulturell motbevegelse som kjemper for universelle menneskerettigheter og viser styrke gjennom mangfold! Det skjedde i dagene etter 22 juli 2011 og det skjedde også sist helg i forbindelse med terroren i Paris. Det burde være noe som skjer daglig, uten tragiske hendelser og som en naturlig konsekvens av at vi er mennesker som ønsker å leve i fred!