Vi lever i et stadig travlere samfunn! Vi jobber, studerer, planlegger ferier, går på kafé, henter og bringer barn til ulike aktiviteter, kjøper nye ting vi egentlig ikke trenger, bryr oss unødvendig mye om hvordan alle andre gjør det eller har det og lever opp til stadig høyere forventninger fra samfunnet rundt oss… Hva må til for at vi skal stoppe opp litt og nyte livet mens vi kan?
Det enkleste er å snakke ut fra egen erfaring og siden vi alle har ulike livshistorier, vil forutsetningene være forskjellige avhengig av hvem man snakker med. Men det jeg tror er likt for de fleste, er at vi kanskje burde være flinkere til å sette pris på øyeblikkene. Vi har det så travelt med å planlegge det neste store som skal skje av jobbmuligheter eller ferier, at vi helt glemmer å leve her og nå. Det å ha kalenderen full 24/7 til langt ut i 2017 kan vel ikke akkurat sies å være et kvalitetstegn? Det er riktignok fint for økonomien og man rekker sannsynligvis ikke å bli så ensom… Men hva med livskvaliteten og de dyrebare øyeblikkene? De øyeblikkene man aldri får igjen, når de allerede er overstått!
For min egen del gjelder det vanskelige livserfaringer, som har rammet meg selv eller medlemmer av nærmeste familie. Jeg har hatt opplevelser som jeg ikke ville ønsket for mine verste fiender og som jeg gjerne kunne vært foruten. Samtidig er det opplevelser som har gjort sterkt inntrykk på meg og bidratt til at jeg setter pris på livet i mye større grad nå enn før. En av de mange klisjeene sier det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det og det stemmer faktisk ganske bra! Sett i lys av de erfaringene jeg har fått, både på godt og vondt, så har jeg blitt flinkere til å nyte nettopp de små øyeblikkene. Den halvtimen på en solfylt veranda med en god kamerat, hvor vi begge kan snakke om livets mysterier over en kopp kaffe. Eller en kveldstur i heia med musikk på øret og gleden over at sommeren nettopp er begynt…
Det som skjedde i går kan ingen forandre og hva som hender i morgen vet vi ikke, men dagen i dag kan vi nyte og glede oss over.
Når det kommer til stykket, er det opp til hver enkelt av oss å bestemme hvilket liv vi har lyst å leve. Mitt liv leves her og nå, i de små øyeblikkene som bærer deler av livets skatt med seg og gir meg styrke til å møte en ny dag…

