Det begynner å bli noen år siden avisen så dagens lys for første gang, nærmere bestemt noen hundre år… De første skikkelige aviser ble utgitt på 1700 tallet og forandret måten man kommuniserte på. Avisen bidro på sett og vis til en demokratisering av det trykte mediet og nådde et større antall mottakere enn boken. Avisene ble utgitt oftere, gjerne ukentlig eller daglig og anses som ferskvare på en helt annen måte enn bøkene. Det var likevel slik at ulike aviser hadde forskjellig innhold, eller i det minste ulik vinkling på samme sak. Det utslagsgivende i en slik sammenheng var hvem som eide og dermed styrte avisen i en eller annen retning. Avisene var velegnet som talerør for ideologiske budskap og politikk, reklame, såkalte høykulturelle begivenheter eller nyheter og saker av lokal interesse.

Vi som forbrukere har endret oss ganske mye i moderne tid og spesielt de siste 30 årene… Til tross for at vi fortsatt har en av verdens mest gunstige arbeidsuker i antall timer, så har vi fått en travlere hverdag. Det stilles helt nye krav til hva man skal rekke i løpet av en dag og de fleste er blitt superbrukere når det gjelder multitasking. Hvordan har dette påvirket avisens utvikling?

Den største forskjellen er selvsagt at vi nå har nettaviser og nyhetene kan derfor leses til alle døgnets tider på forskjellige plattformer. Men er økt tilgjengelighet nødvendigvis en garanti for godt innhold? I vår travle hverdag skal vi som nevnt rekke så mye mer enn før og har således andre lesevaner enn tidligere, i tillegg til dårligere tid. Det er derfor helt naturlig at nettavisen konsentrerer seg om kortere artikler og det vil selvfølgelig være viktig med riktig overskrift og layout, slik at vi tiltrekkes til akkurat den artikkelen. I motsetning til antall solgte aviser i gamle dager, dreier det seg nå i større grad om antall klikk på de ulike sakene. Vi leser det vi syns er interessant, eller sagt på en annen måte: Vi leser det som fanger vår interesse! En annen forskjell fra papiravisen er at nettavisen ikke har den samme korrekturlesingen, slik at det blir mer vanlig med dårlig språk i nettavisene som et resultat av tidspress. Nettavisen har i noen tilfeller færre journalister enn papiravisen, av og til kan det være snakk om ansatte som har mer kompetanse på it enn journalistikk og dette kan igjen gå utover det kvalitative i artikkelen.

I artikkelen ”Liker best analsex” har reporteren satt fokus på hva som leses på nett og hvordan det tilsynelatende er blitt slik at vi har gått bort fra å lese de viktige reportasjene, til fordel for de mest sensasjonelle og trivielle artikler. Det refereres til en kommentar som fikk betraktelig flere klikk når ordet analsex var med, enn når den riktige overskriften ble brukt. Det har sannsynligvis en sammenheng med at vi som forbrukere fortsatt ser på nettmediet som underholdning og når vi surfer i en nettavis er vi mer opptatt av kvantitet enn kvalitet. På den annen side er jo både The New York Times og The Guardian representert med egne nettaviser og de kan vel ikke akkurat beskyldes for å skrive kort og trivielt, selv på nett….