I 2015 er det nøyaktig 20 år siden Norge fikk sine første nettaviser og de fleste har nå tilgang til en eller flere aviser i nettutgave. Det som er bra med nettavisene, sammenlignet med den tradisjonelle papiravisen, er at de oppdateres flere ganger i døgnet og viktige saker blir som regel oppdatert fortløpende. I tillegg vil alle saker som er skrevet og publisert i en nettavis, alltid være tilgjengelige og kan derfor benyttes som ressurser eller referanser i nye saker.

Nettavisene er blitt symptomatiske for det samfunnet vi lever i! Vi har det travelt og er ofte på vei videre til noe nytt. De fleste er som regel opptatt med å planlegge hva som skjer i morgen, neste uke eller neste år og glemmer kanskje å leve litt her og nå. Likedan er nettavisene alltid i forandring og det er selvfølgelig viktig å være oppdatert med alt det siste av nyheter til enhver tid. Men det fører til en litt annen problemstilling enn for papiravisene, hvor journalistene har deadline om en eller flere dager når de produserer en reportasje. Nyhetsredaksjonen i en nettavis er like avhengig av å innhente nytt stoff som de tradisjonelle avisene og har sannsynligvis ikke bedre tilgang på journalister enn tradisjonelle aviser. Derfor kan det være lurt å benytte seg av den enorme brukermassen man finner tilgjengelig i nettmediet. Det flommer over av bloggere som skriver om alt mellom himmel og jord, på Facebook har de fleste en mening om det meste og mange saker finner sin begynnelse i syrlige tweets som omhandler både politikere og andre kjendiser!

CNN iReport

Nyhetsgiganten CNN har, gjennom sin tjeneste iReport, lansert en ny måte å involvere brukeren på og samtidig skaffe seg tilgang til nytt stoff på en lettvint måte. CNN henvender seg til forbrukeren og åpner opp for at alle kan bli ”journalister”, simpelthen bare ved å skrive inn med relevante nyheter og saker som skjer i nabolaget. Dette er en meget kostnadseffektiv måte å hente inn nyheter på og samtidig bygger CNN sin egen merkevare ved at publikum føler seg inkludert i prosessen.

Til sammenligning har ikke Kristiansands egen avis Fædrelandsvennen, vært like heldig i sin måte å innhente nyhetsstoff fra forbrukerne. Men så er de da heller ikke CNN!

Fødsel og dåp. Første skoledag. Konfirmasjon. Sertifikat og myndig ved fylte 18 år. Forelskelse, forlovelse, ekteskap. Alderdom og død.

Dette er noen av begivenhetene vi mennesker opplever i livet og siden vi alle er unike individer, kan vi med sikkerhet slå fast at vi opplever forskjellige ting til ulike tider. Men det vi har felles, er at vi som regel opererer etter en viss kronologi. Alle mennesker må bli født for å kunne dø. De fleste blir konfirmert, før de senere i livet enten blir samboere eller gifter seg og slik kunne vi fortsatt… Vi kan kanskje si at livet for et menneske i stor grad er lineært, altså at det begynner på et bestemt sted og beveger seg langs en linje mot et sluttsted. Så blir jo spørsmålet: hva er hypertekst og hvordan passer det inn i denne sammenhengen?

Hypertekst handler i stor grad om organisering og hvordan man kan gjøre dette på en ikke-lineær måte. Helt konkret består hyperteksten av forskjellige tekstbiter/noder, i åpen eller sluttet rekke, som er bundet sammen via elektroniske lenker. En node er ikke begrenset til det skrevne ord, det kan også være videoklipp, lydklipp eller bilder. Og når man klikker på de forskjellige lenkene, havner man ulike steder og derfor vil hver enkelt bruker ha ulike opplevelser fra det samme utgangspunktet.

Se for deg den romanen som ligger på nattbordet, som du ennå ikke har begynt på. De fleste vil sannsynligvis begynne å lese på første side og så fortsette gjennom boken side for side til de er ferdig. Det gjør man fordi handlingen er organisert lineært og det gir ingen mening i det hele tatt hvis man begynner midt i(eller leser slutten først, slik enkelte gjør). I hypertekst har man muligheten for å organisere boken på en helt annen måte. Det kan gjøres ved at man har et gitt startpunkt og så velger den enkelte selv hvor ferden går videre. Det er også fullt mulig å gjøre det opp til den enkelte hvor man vil starte, noe som gir en enda større frihet til leseren. Videre kan man trekke inn lenker som fører leseren til ulike videoklipp eller kanskje et lydklipp av en kjent skuespiller som leser utdrag fra boken. Mulighetene er med andre ord uendelige sammenlignet med den tradisjonelle, innbundne boka. Når man bruker hypertekst blir dynamikken en helt annen og basert på de aktive valgene som leseren tar, kan man nesten si at leseren blir en slags medforfatter. I alle disse valgene ligger også noen utfordringer. Man blir nødt å forsikre seg om at de forskjellige nodene står bra på egenhånd, slik at det gir mening om man bare utforsker en eller et fåtall av nodene. I tillegg er det vanskelig å vite hvilken forkunnskap den enkelte bruker har før han begynner på hyperteksten. Det er derfor viktig at man organiserer det hele på en god og oversiktlig måte, slik at leseren har de redskapene som trengs for å få en fullverdig opplevelse.

Hvis vi går tilbake til oss mennesker igjen, så kan vi kanskje stille følgende spørsmål: Lever vi livet så lineært og kronologisk som først antatt? På sett og vis gjør vi det, ettersom en del begivenheter er like for alle og følger et visst mønster på lik linje med hvordan en bok leses. Men vi er alle enkeltindivider som tar egne avgjørelser og organiserer livet vårt slik som det best passer oss selv, uten innblanding fra andre. Dermed kan vi kanskje si at livet leves etter hypertekstprinsippet i en lineær/kronologisk ramme?